Ladoga Trophy 2012 - Erfaringer fra en gjennomsnitlig offroader
Hei, jeg heter Oddvar Olaussen og bor i Alta. Har drevet med lett offroad kjøring i alle år, mest i Finnmark og Troms men også i Texas og Colorado. Føler at jeg begynner å få litt erfaring og hadde lyst til å finne ut litt mer om verdens største mønstring av offroad-kjøretøy, Ladoga Trophy Raid som starter i St. Petersburg, Russland hvert år i mai/juni.
Planen var å kjøre sammen med min russiske kamerat Alex, som jeg traff for 3 år siden da jeg deltok i Karelia Open - et årlig løp med snøscooter. Men Alex er en travel forretningsmann og måtte ut i Europa å skaffe kontrakter istedet. Min kone, Anne-Wivek, gikk uten entusiasme og litt motvillig med på å være navigatør og fotograf under turen. Hun bestemte også at vi skulle kjøre Svarten, en 1983 MB 230GE, som har ståltak og er rimelig godt støyisolert i motsetning til Gullet som har kalesje og diesel og bråker mer.
http://i45.tinypic.com/6oiqv7.jpg
Det ble også bestemt at vi skulle ha taktelt på bilen da alternativet i Ladoga er telt. Svarten er ikke utstyrt med vinsj, men har gode Discoverer STT M/T 33x12.5x15, har nylig fått snorkel til luft og snorkel til dynamo, ombord ARB compressor, Hi-lift jekk og diverse bergingsutstyr. Ellers er han som levert fra fabrikken.
Ladoga Trophy er verdens største offroad konkurranse og starter i St. Petersburg (StP), går enten med eller motsols rundt Europas største innsjø, Ladoga. Det skal være 1000-1200 km med offroad-kjøring pluss like mange km på vedlikeholdte veier iløpet av 8 dager. Man overnatter i 4 forskjellige leirer gjennom turen og på derfor forflytte seg med alt utstyr 4 ganger. Alternativet er å ha en såkalt Teknisk Support bil til å frakte utstyr. Det koster mellom 4 og 8 tusen kroner å delta, og jo lengere du venter med påmeldingen, jo dyrere blir det. Visa koster ca. 1200 kr per person og det er langt å kjøre fra Norge til StP så det er lurt å forberede seg på en total kostnad på 20000 kr for et team på to alt inkludert. :smile:
Ladoga Trophy - registrering
Alta-StP gikk greit og grensepasseringen likeså. Riktignok hadde russerne fått nye skjema men de som kun var på russisk fikk vi grei hjelp til å fylle ut. Passkontroll i en luke, tolldeklarasjon av bil i en annen og til slutt en siste sjekk av alt i en 3dje luke. Åpne alle dører og taktelt sveives opp for inspeksjon før du får kjøre videre til siste passkontroll og Russland.
http://i47.tinypic.com/250huea.jpg
Registrering og teknisk inspeksjon av bil var satt til fredag 25. mellom kl 1700-2000 for utenbys og utlendinger. Vi fikk en liste med poster vi måtte gjennom før teknisk: Først betaling dersom du ikke har sendt på forhånd. Vi hadde avtalt betaling ved reg men ble likevel krevd for for sein betaling. Først etterat Alex hadde overbevist noen til å sjekke eposter fra meg godtok de den avtalte sum, 770 euro mot 970 som de gjerne ville ha. Så var det en haug med sponsormerker, legesjekk (som besto i å se om vi var i live) nedlasting av GPS-koordinater til vår GPS-enhet (Garmin 60 Csx).
Klistremerkene skulle på bilen etter et bestemt mønster som var kritisk for å unngå bot. Dimitri, Alex's bror, klistrer og Alex instruerer men jeg dobbelsjekker.
http://i49.tinypic.com/2h3ppop.jpg
Når alle merkene er på plass får vi lov til å stille oss klar for teknisk. Brannslukker, slepetau og skjermbreddere blir sjekket ok. Vi unngår bot da Alex får overbevist inspektøren om at vi skal dekke til batteripolene og vi vil legge førstehjelppakken i en plastboks før start imorgen.
Det ble tid til å se på andre utenbys deltagere:
http://i46.tinypic.com/21k0ccp.jpg
Disse starter i klasse TR2 som krever veltebøyle, vinsj(er) etc. En av de råeste gruppene.
http://i50.tinypic.com/2dwcgab.jpg
Disse også i TR2
http://i45.tinypic.com/15qe0d1.jpg
Disse har valgt TR3.
http://i46.tinypic.com/350l64j.jpg
Og disse er i 400-klassen som er kalt Proto
http://i46.tinypic.com/kcbkid.jpg
Disse i klasse 9 som er Discovery (en sightseeing klasse som kjører rundt i samlet tropp og besøker severdigheter og ser på oss andre
http://i46.tinypic.com/oad7di.jpg
Partytelt og overnatting på plenen utenfor "Yubuleijny" stadion hvor registreringa foregikk. Det var sagt på forhånd at man måtte ordne hotell og bevoktet parkering men det ga de fleste f.. i og slo seg ned på plassen for natten. Vi dro hjem til Alex men satte bilen på sikker parkering.
Ladoga Trophy - første dag rundt Ladoga
Vi startet med første punkt satt inn i GPS navigatoren og fulgte M18, hovedveien til Murmansk, i ca 130 km før vi fikk beskjed fra Garmin om å svinge til venstre. Etter en halvtime langs en elv og stadig dårligere vei innså vi at vi hadde kjørt feil. GPS-en ville ha oss tilbake men kartet sa at vi skulle videre, eller vi trodde det sa det. Vi var på ville veier og da vi returnerte møtte vi 5 - fem - personbiler med lokale ungdommer på skogsveien vi hadde fulgt. De så ikke særlig vennlig ut og vi skyndte oss tilbake til hovedveien. Hva som hadde trigget de til å komme ut i skogen midt på dagen for å sjekke hva vi dreiv med vites ikke men det satte en støkk i oss.
Resten av dagen gikk med på å finne tall og kryss på steiner og trær:
http://i45.tinypic.com/30j5tso.jpg
http://i47.tinypic.com/a5kp6a.jpg
Når vi til slutt satte koordinatene (waypointet) til campen inn på GPS-en innså vi begrensningene på kartene vi hadde. Skogsveien Garmin ville sende oss inn på begynte milevis fra utgangspunktet men heldigvis fulgte vi etter en russer som tok en snarvei og brakte oss rett til campen gjennom et gårdstun. (Må fine bedre kart fra Russland til neste gang)
Her har vi funnet en grei plass for natten:
http://i47.tinypic.com/9h5cwn.jpg
Middagen serves sent på kvelden hver dag. Frokost får vi også fra 0900 mens vi må ta lunsj på veien.
Kantinaen er i dette teltet og flyttes med campen av et cateringfirma:
http://i47.tinypic.com/28c0hnm.jpg
Det er også muligheter for dusj med varmt vann:
http://i48.tinypic.com/2irah3k.jpg
Første kvelden er satt av for nattorientering etter etslags Roadmap som er fullstendig ukjent for oss. Den skulle starte kl 2300 for vår gruppe, men etter mye kaos utsatt til 0200. Vi fikk en rask forklaring fra russerne hva det gikk ut på og et eksempel på hvilke tegn og forklaringer kjøreplanen ville innholde og trodde vi hadde forstått konseptet. Det gikk greit å finne fram til start men etter en kilometer etter løypa skjønte vi at det bar galt avsted. Mange skogsveier og svinger senere møtte vi minst 10 biler i en skog som var så tett og mørk at vi måtte rygge flere hundre meter med 50 lyskastere midt i fleisen før vi fant en åpning til å slippe sinte russere forbi. Vi ga opp og fikk 4 timers tillegg for siste dag. At vi fant tilbake til campen klokken 4 om morgenen er et under. Vi lærte ihvertfall å sette GPS-en på sporing hver gang vi forlot hovedveien etter dette.:smokin:
Slik orientering ved hjelp av tegn, tripteller og gjennomsnittshastighet er visstnok vanlig på kontinentet...
Ladoga Trophy dag 2 til 3
Vi har fått en oversikt over campene:
Dag 1-3 Camp 1, 2 netter
Dag 3-5 Camp 2, 2 netter
Dag 5-8 Camp 3, 3 netter
Dag 8-9 Camp 4, 1 natt
Mens første dagen gikk til forflytting langs motorvei og forholdsvis lettfremkommelige skogsveier var dag to litt mer utfordrende. Vi hadde lært fra dagen før og inspiserte alle "Waypoints" før vi valgte rute. Til tross for dette havnet vi på motsatt elvebredd da de første punktene skulle inspiseres. Vi var ikke alene og etter forgjeves søk etter vadested over elven slo vi følge med Evgenij og Darja for å finne punktene ved hjelp av umerkede skogsveier. Det ble å navigere med GPS i "Offroad" modus, altså vhja kompass og distanse.
Her står vi endelig på et jorde på riktig side av elva og finner etterhvert 3 av punktene ved å navigere langs grøftekanter og traktorspor langs dyrket mark og tett kratt:
http://i47.tinypic.com/2q1uvra.jpg
Områdene nord for StP og Karelia er dekket av tett skog og et edderkoppnett av skogsveier og gjengrodde veier gjennom fraflyttede landsbyer. Vi besøkte faktisk en fraflyttet landsby som jeg hadde fått godt kjennskap til 3 år tidligere da jeg kjørte snescooter i området på "Open Karelia", men det er en annen historie.
http://i49.tinypic.com/xlw6s9.jpg
I noen av disse landsbyene har ildsjeler tatt vare på husene og endatil laget museum og gravd fram historier fra flere hundre år tilbake. Noen av tømmerhusene skal være 200 år gamle.
Det er flere slike fraflyttede landsbyer som har stått forlatt siden tidlig på 90-tallet da ungdommen rett og slett rømte da det ikke fantes hverken mat eller arbeid på landsbygda. Det var så ille at leger og sykepleiere på et mentalsykehus i Karelia rett og slett forlot pasientene da de ikke hadde fått lønn på flere måneder. Pasientene ble igjen uten annet enn den mikroskopiske hjelpen den stadig synkende befolkningen i området klarte å mønstre. Det var som utav en skrekkfilm og beskrivelsene fra hendelsene er visstnok ikke egnet på trykk.
http://i45.tinypic.com/b7kweb.jpg
Ett av punktene vi skulle finne var beskrevet som et minnesmerke og etter forgjeves å ha forsøkt å finne det gikk en av russerne inn i et hus som vi alle trodde var tomt og forlatt. Stor var derfor overraskelsen da det plutselig spratt opp en fyr i kamuflasjeuniform med gevær og lokkefløyte i munnen fra et kratt like ved huset. Han var eitrandes forbanna og skjellte og smellte mens han jaget inntrengeren ut av huset og umiddelbart etter satte seg i buskene og fortsatte lokkingen på gås eller ender. I ettertid oppdaget vi at det faktisk var et husnummer på bygningen som indikerte at det var bebodd.
http://i46.tinypic.com/350p7oz.jpg
Plutselig var det bom stopp på en øde skogsvei og vi fryktet at vi måtte snu. Treet var ikke til å rikke og takteltet stakk for høyt opp samtidig som skogen var for tett. Omsider kom en bil bak oss med en lykkelig engelskmann som omsider fikk bruke motorsagen sin. Det var tillatt å rydde hindringer i veien men absolutt ikke lov å lage omkjøringer. Etterhvert fant vi ut at de fleste hadde motorsag med seg!!!!
http://i45.tinypic.com/apa6f7.jpg
Tunga rett i munnen her. Holder "broen"? Bare Lada-er og Suzuki på andre siden mens Patrol-er og Landcruisere venter på en tyngere bil. Det ble meg og det gikk uten gnisninger selv om mor nektet å være passasjer. Det var også eneste måten å få tatt et bilde.:smokin:
3 Attachment(s)
Ladoga Trophy dag 2 til 3 - forts
Attachment 84022
Attachment 84023
Attachment 84024
Den tredje dagen krysset vi også en elv: Siden vi (mor) hadde valgt å kjøre grønt spor fikk vi ekstra bonus for å krysse elva. Elva var ikke spesielt dyp, men ille nok for Lada-er uten snorkel og andre som ble skremt av å se på. Selvsagt er kanten ned til elva brattere enn på bildet, elva dypere og kanten vi klatret opp på andre siden brattere og mer kronglete enn det ser ut. De fleste måtte vinsje seg opp av elven!!!:D
5 Attachment(s)
Ladoga Trophy - dag 5 røyner det på
Dag 5 opprinner med lett regn og slik fortsetter det resten av dagen. Vi navigerer oss gjennom tett skog og flere forlatte landsbyer. Her er vi alle på leting etter "christs on a pine tree":
Attachment 84131
Som viser seg å være dette:
Attachment 84132
Lost in translation:grinpimp:
Det blir flere slike syn:
Attachment 84134
Og masse gjørme. De verste plassene er vi for engstelige til å huske på å knipse bilder og altfor oppsatt på å komme oss videre uten å måtte ut av bilen og ut i gjørma.
Attachment 84133
På denne veien skjer det nesten uunngåelige. Min ellers så snille og rolige kone får noe som lignet svært på et anfall og nektet plent å kjøre flere skogsveier. Vi kom til ei dyp elv hvor broa hadde forsvunet og målet lå på andre siden. Det betydde 10km tilbake til hovedveien og 10 km på en gjørmete vei på andre siden av elva. Ikke f... sa hun og det var det.
Attachment 84135
Vi kjører tilbake til sivilasjonen, fyller tanken og siden vi har alt utstyr i bilen for å skifte camp drar vi til nærmeste by, Pitkaranta, og tar inn på hotell.
16 Attachment(s)
Ladoga Trophy - de siste dagene
Dusj og klesskifte gjør underverker. Etter en god natts hvile oppdager vi at tyskerne og et par russere har valgt samme løsning som oss. For oss er det slutt på konkurransen. Mor er beinhard og jeg slår fra meg tanken på å kjøre henne til nærmeste flyplass (som er Laapenranta i Finland).
Vi blir enige om å være tilskuere til resten og får en guidet tur med arrangørene til to kjente punkt i løpet: Waterfall og Marble pit (oxo kallt Stone Pit)
Stone Pit synes jeg var sånn passe interessant med kuppelsteiner og vann som måtte krysses:
Attachment 84138
Attachment 84139
Attachment 84140
Attachment 84141
Attachment 84142
Attachment 84143
Derimot var det mer moro å se bilene komme inn under fossen, følge elva etpar hundre meter nedover for så å vinsje seg opp den 5 meter høye elvebredden og så 50 meter opp en bratt bakke. Lynkurs i vinsjing!!
Ut av skogen og under fossen (den største i Karelia som eller er svært flatt)
Attachment 84144
Nedover elven med en spotter foran som sjekker dybden.
Attachment 84145
Så er det dags for å forberede vinsjing:
Attachment 84146
Opp på elvebredden går det greit:
Attachment 84147
Vinsjtauet må flyttes midt i bakken og da henger bilen i en stropp i mellomtiden. Smertefri operasjon for disse.
Attachment 84149
Sjåføren foretrekker å holde rattet fra utsiden. Kanskje like greit i tilfelle tauet ryker. Alle vi sjekket hadde syntetisk tau i vinsjen. Så ingen med stålvaier.
Attachment 84150
Og over bakken forsvant de:
Attachment 84148
Denne Suzuki Jimny var den raskeste vi observerte fra fossen og opp på bakken. Men så var det nok også den som veide minst. Garantert under 1000 kg:
Attachment 84151
Ivar og kameratene fra Estland hadde derimot en dårlig dag. Bilen falt en meter eller mer tilbake.
Attachment 84152
Etter å ha ødelagt vinsjen foran måtte de bruke den bakre.
Attachment 84153
Kanskje skadet de tauet da de dro det ut, men det ble ikke bedre da de rotet det til når de festet stroppen rundt et tre. De snurret stroppen en ekstra tørn rundt stammen slik at det ble en slakk i stroppen. Det endte med at barken på stammen løsnet og slakken forsvant med ett rykk.
Attachment 84154
Her ryker tauet og bilen faller tilbake i elven.
Attachment 84155
Attachment 84156
Det var vårt siste inntrykk fra Ladoga Trophy 2012. Nå forflyttet vi oss til Sortavala og nytt hotell.
Fredagen satte vi av til sightseeing til en øy med et av de tre mest betydelige religiøse sted i Karelia, flere kloster på øya Valaam. 2 timer med båt ut og to timer tilbake. Anbefales kun for spesielt interesserte.
Lørdag bestemte vi oss for å sette nesen hjemover fremfor å kjøre 400 km til St. Petersburg i øsende regnvær for å overvære avslutningen. Det var heller ikke særlig fristende å dra ut i skogen igjen med en lite motivert navigatør.
1 Attachment(s)
Ladoga Trophy 2012 - Oppsummering
Etter å ha fått alt på litt avstand kan det være greit med en foreløpig oppsummering.
Om det frister til gjentakelse? Absolutt! Men da sammen med noen som er topp motiverte for 8 dagers kjøring i de Karelske skoger med masse vann, myr, gjørme og vinsjing. Ikke for å vinne noe trofè men for å oppleve dette på "riktig" måte.
Bilen var helt grei og dekkene fungerte svært bra i gjørme og sand. Snorkel er påkrevet og vinsj likeså. Skal man delta i en klasse "over" Grand Tourism MÅ man ha med en ekstra bil for forflytting av utstyr og til bruk i tilfelle havari eller henting av reservedeler.
Jeg vil bli bedre kjent med GPS-en min og vil ta med en PC med Garmin's Mapsource program. Så vil jeg ta med håndholdt kompass og gjøre meg kjent i kartboken fra iår. Russiske kart for GPS ville vært fint.
Jeg må lære meg å forstå tegnene som benyttes i Roadmap navigeringen da dette er et såkalt Special Stage i alle klasser untatt TR og Proto.
Kraftige ryggelys og innvendige kartlys må installeres. Likeså holder til skrivesaker og PC. Jeg savnet også øks og sag..
Andre forberedelser?
Navigasjon er svært viktig for å mestre oppgavene i Grand Tourism klassen. Man klarer seg selvsagt uten vinsj og snorkel men det blir mer moro hvis man kan delta på de mer krevende etapper. Fordi vi brukte mye tid på feilnavigering mistet vi flere tekniske utfordringer da vi rett og slett ikke nådde frem i tide.
Mange av russerne hadde et utpreget og sterkt konkurranseinstinkt. De virket ofte stresset og ble lett provosert hvis man ikke holdt farten oppe. Det enkleste var å slippe de forbi på transportetappene. Ellers var de stort sett hyggelige og vennlige om kanskje noe reservert med hensyn til kommunikasjon. Vår erfaring var at de åpnet seg hvis man gjorde stadige forsøk på å kommunisere og de fleste under 40 år klarte å forstå engelsk språk. I Karelia snakker mange finsk slik at finnene har det enklere.:hmph:
Det er utrolig viktig å spørre om noe er uklart. For all del ikke gjett eller anta at det er slik eller sånn for russerne bruker nen halvtime på å briefe sine egne på et språk de behersker mens de spanderer 5 minutter på den engelske versjonen. Derfor utelater de ALLTID en masse absolutt nødvendig informasjon som kan gjøre dagen din lys eller beksvart:pissed:
Det er viktig å følge med på oppslagstavlen hver dag og briefingen om morgenen er utrolig viktig for å få med seg forandringer i programmet. Ingenting er fastlåst og alt kan forskyves i tid. Det er greit å alliere seg med likesinnede og helst med en som snakker russisk. Jeg skaffer meg et russisk simkort (Megaphon har best dekning) og ringer straks min venn Alex for å ha en som kan oversette og rydde opp i misforståelser som kunne intreffe. Det kan være greit hvis man blir stoppet av politi, kjører seg bort, trenger verkstedhjelp etc. Ikke undervurder viktigheten da det kan være vanskelig å forklare seg ute på landsbygda. Å ringe Norge med norsk simkort kostet 40 kr minuttet. Et russisk simkort koster fra 200 rubler (40kr) og du må ha pass med for å kjøpe det. Påfylling skjer med sedler i automater på de fleste butikker og bensinstasjoner. Små bensinstasjoner har ofte dørene boltet igjen og du må handle gjennom luken selv om de har fullt utvalg av varer. Ikke prøv å gå gjennom låste dører!!!!
Vi valgte bevoktet parkering over alt untatt i campen, selvfølgelig. Det koster 100-200 rubler per natt og gjør at du kan sove uten å bekymre deg over eiendelene dine.
Vi fikk kjøpe frokost og middag hver dag ifra feltkjøkkenet. Uvant kost men helt grei. Vi forhåndsbetalte ca 120 Euro pro pers for 8 dager men man kunne kjøpe etter behov. Budsjett:
Visum: 1200 kr per person
Påmelding: 530-630 Euro (770-970 for sein påmelding)
Bensin: 300 mil t/r Russland à 15 kr/l
Bensin i Russland: 200 mil à 6 kr/l
Hotell etter lyst og behov. Vi hadde 3 overnattinger i Russland og to i Finland. Eller campet vi og bodde to netter privat i SpB.
Mat: 15-30 Euro per dag.
Vi budsjetterte med 20 tusen norske for hele turen og det holdt akkurat.
Håper dette kan være til hjelp for de som måtte fristes til å delta. Kom gjerne med spørsmål eller kommentarer og jeg skal prøve å svare så godt jeg kan. Her er link til hjemmesidene http://www.ladoga-trophy.ru/english/news.php hvor du finner detaljerte og utfyllende info.
Utenfor Rovaniemi ble vi kvitt regnet og valgte å sove på taket igjen. Uheldigvis var det en hundegård like i nærheten og vi ble plaget av hundeglam gjennom hele natten. Ellers nyter vi å sove i takteltet.
Attachment 84157
