Page 9 of 19 FirstFirst ... 7891011 ... LastLast
Results 201 to 225 of 469

Thread: Globetrotter's unURBAN Project

  1. #201
    Dieseldyr Bergum's Avatar
    Join Date
    Jan 2007
    Location
    Kristiansand, Norway, Norway
    Posts
    3,136

    Default

    Siste twitter:

    aasesp
    found our christmas city! Marry Christmas to everybody from the unURBAN team. E&M
    http://www.b4x4.no
    Bjarne Bergum 9012 3748
    Suzuki Samurai 1,9td

  2. #202

    Default

    Det skulle liksom være hotellet der The Eagles skrev sin berømte sang "Hotel California".

    Men! En observant leser har påpekt at dette nok er en "urban legend", og etter litt googling må jeg innrømme at researchen min var i sletteste laget.

    http://www.todossantos-baja.com/todo...california.htm

    Garanterer at det vil komme en mer presis, samt noe vanskeligere quiz i nær framtid!

    E
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  3. #203

    Default Tequila på Mexicansk

    Vår opprinnelige plan var å følge Stillehavskysten et helt stykke sørover, for så å kjøre inn i landet og nordover til Mexico City. Dessverre for oss og narkotikasmuglere bestemte myndighetene seg for å intensivere kampen mot sistnevnte omtrent der vi hadde tenkt å sette kursen. Dristet oss et lite stykke nedover kysten i forrige post, men etter å ha slikket litt sol og lekt med skilpaddene i noen dager, ble det til at vi listet oss tilbake samme veien som vi kom (et lite stykke), og deretter kjørte innover i landet på jakt etter et trivelig sted å feire jul.

    Vi hadde hørt noen rykter om en strand full av skilpadder, og på veien nordover svingte vi av for å ta en kikk.



    Ferden gikk så i retning av Atotonilco el Alto der vi ville prøve å kikke litt på den lokale Tequila produksjonen. Langs veien har vi sett mye agaveplantasjer, og nå var det definitivt på tide å sette seg inn i en av Mexicos nasjonaldrikker.



    Men første utfordring når man kommer til nye steder er å finne et sted å bo for en natt eller to. Vi spurte oss rundt i byen, og ved et sted fikk Franc (fra den sveitsiske oransje VW'en) nyss om at det skulle være en sveitser som hadde slått seg ned like utenfor byen og startet restaurant og gjestehus. Glimrende! Vi navigerte oss gjennom småveier og en bitteliten landsby, og fant til slutt frem til Charlie's Gourmet Restaurant i Santa Elena. Der sendte vi selvfølgelig inn sveitserne først, og det endte med at vi fikk parkere i gården og benytte fasilitetene i to dager uten at han ville ha betaling. Men vi la jo igjen noen pesos på restauranten da...



    Og Charlie kjente selvfølgelig til noen av de lokale tequila destilleriene, så dagen etter var vi på omvisning og prøvesmaking hos 7 Leguas. Disse driver en kombinasjon av gammeldags og moderne produksjon, og tequilaene de lager er blandinger av disse.



    Kokt agave knuses for å få ut saft.



    Deretter havner saft og restene av agaven i disse tankene. Destillering skjer i tankene i bakgrunnen.



    Og et bilde fra den mer moderne delen av destilleriet. 7 Leguas produserer ca 1000 liter Tequila om dagen.

    Omvisning og prøvesmaking endte med at eieren av destilleriet dukket opp for å slå av en prat, og når vi tok farvel etter nesten 3 timer (vansligvis tok visst en omvisning ca 45 minutter) fikk vi alle med oss en flaske med den grommeste tequilen de lagde. Vi fikk litt bakoversveis når vi litt senere fant ut at en flaske kostet nesten 700 norske kroner (dette er MYE penger for en tequila i Mexico!). Forøvrig måtte vi love å forklare våre europeiske landsmen at shot'ing av tequila er noe Hollywood har funnet på. Tequila skal drikkes som en Cognac! Og GOD tequila fortjener intet mindre!



    Skål!!

    E&M
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  4. #204

    Default QuesArt



    På vei ut av Atotonilco el Alto tok Charly, vår sveitsiske vert, oss med til QuesArt som er en lokal osteprodusent. Vi hadde smakt en av ostene i Charly’s resturant og syntes at det kunne være interessant å se produksjonen av denne osten. I produksjon benytter de ku, sau og geitemelk og de produserer 25 typer ulik ost. Mesteparten av osten blir transportert til Mexico City og solgt der.

    Melken hadde ikke kommet inn ennå den morgenen vi var der, men vi fikk se andre deler av produksjonen.



    Her lager de ferske “osteruller”



    og brie ble kuttet opp i passende stykker.



    I en av de store kjølerene fikk vi se camembert på ulike stadier av modningsprosessen. Til slutt på vår lille guidede tur kom vi til den beste delen, prøvesmaking….



    Etter noen smaksprøver måtte vi kjøpe med oss noen gode oster som nå ligger i kjøleskapet og venter på å bli spist. Mmmmm…

    M
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  5. #205

    Default Guanajuato og San Miguel de Allende



    Guanajuato er en interesant historisk gruveby nede i en dal på 2000 meters høyde. I 1540 oppdaget spanjolene gull og senere sølv i dette området som ble et av de viktigste gruvene i koloni tiden. Det første slaget mot spanske tropper i unvhengighetskrigen fant sted ved Alhondiga kornlageret i Guanajuato i 1810. Når vi kom kjørende inn i byen var det temmelig forvirrende med alle de smale kronglete gatene. Heldigvis hjalp gps’en oss med navigering, og vi fant campingplassen vi hadde valgt med gåavstand til byen og vi kunne parkere bilen for et par dager.



    To dager er vel egentig ikke nok tid til å kunne utforske denne byen skikkelig, men det var den tiden vi hadde gitt oss selv.



    En snarvei ned til byen tok oss gjennom en tunnel, og vi ende opp i en av de kronglete gatene.



    Fra et utkikspunkt fikk vi god utsikt over byen og alle de fargerike husene. Dette var første gang på lang tid vi tilbrakte såpass med tid i en by, og det var dermed på høy tid med litt julehandel. Det var mange små interessante butikker og et marked, så mulighetene til å finne gaver var mange.
    Fra Guanajuato tok veien oss opp til 2500 meter og vi hadde fin utsikt ut over grønne åser før vi endte opp nede på sletten på 1800 meter. San Miguel de Allende var byen hvor vi ønsket å feire jul på en sentral campingplass med god Wi-Fi forbindelse (det har vært dårlig med gode nett forbindelser her i Mexico så langt), så vi kunne ringe til familien hjemme i Norge.



    San Miguel de Allende er også en sjarmerende koloniby. Den har et litt mer vestlig preg enn Guanajuato når det kommer til butikker og resturanter fordi mange Nord Amerikanere har flyttet ned til dette området.



    Den 24. desember fortalte våre campingnaboer oss at det var planlagt en julesammenkomst mellom campingbilene hvor alle var hjertelig velkommene. Eierene av campingplassen hadde laget en kjempegryte med en tradisjonell meksikansk suppe, og alle andre laget en rett hver, og vi endte opp med en helt fantastisk julebuffet.



    For første gang kom et lite glimt av julestemning krypende. Så langt har julefølelsen vært fraværende. Tror jeg trenger litt norske julesanger, snø og “Tre nøtter til Askepott” for at den skal dukke opp. Med en forholdvis full mage gikk vi til resturanten hvor vi hadde en middagsreservasjon. Og siden det var jul klarte vi å få plass til en god middag til før vi gikk hjem til bilene og julegavene.



    Vi seks (et tysk, sveitsisk og norskt par) hadde kjøpt to pakker hver, og ved hjelp av nummerlapper og litt konkuranse ende vi alle opp med noen fine gaver. Lørdag endte opp som en hviledag (ble noen jule-Margaritas…), og i dag satte vi oss i bilen igjen og la kursen mot vårt neste stopp, Teotihuacan og Mexico City.

    E&M
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  6. #206
    Standard
    Join Date
    Jul 2009
    Location
    Bodø
    Posts
    74

    Default

    Fantastisk reisebrev med mange utrolig flotte bilder !
    Følger spent med videre på ferden
    85 Tacomalux
    06 Impreza STI

  7. #207
    Dieseldyr Bergum's Avatar
    Join Date
    Jan 2007
    Location
    Kristiansand, Norway, Norway
    Posts
    3,136

    Default

    Siste twitter:

    aasesp
    slowly recovering from new years eve party in Teotihuacan.... Tomorrow: driving towards Pico de Orizaba!
    http://www.b4x4.no
    Bjarne Bergum 9012 3748
    Suzuki Samurai 1,9td

  8. #208

    Default

    Quote Originally Posted by Bergum View Post
    Kan ikke dere fortelle litt om kokelering, hva dere lager av mat, hvordan den tilbredes, og hva dere mener er esensielle ting å ha med av kokeutstyr.
    Hvor mye penger går det i løpet av en uke på mat?

    Hvor mye vann bruker dere om dagen?

    Takteltet, Hvordan fungerer det for dere? Hvor stort er det, ville dere hatt et større, eller er det "akkurat passe for stort" for to?

    Skyggeteltet, hvordan har dette fungert? Når bruker dere det? Er det kun for sola?

    Har dere plass nok? Ville dere hatt en større bil, eller er den dere har nå helt topp/grei nok?

    Hvordan er det å være så tett på hverandre over en så lang tid? Hvordan løser dere det når dere virkelig MÅ ha tid for dere selv? Går liksom ikke bare an å ta bilen å reise fra den ene mener jeg :-)
    Hei Bergum!

    Godt spurt! :-) Har gått og fundert litt på denne en stund, og tenkte det var på tide å skrible noen ord om dette. Kan hende jeg må ta det i flere etapper, så alle lesere får bære over med meg på det punktet.

    Når det gjelder mat og drikke er det copilot Malin som er sjef og har den beste oversikten (hun er jo faktisk offroad-kokk på ordentlig). Og hun har lovet å skrive litt om hvordan det er smart å organisere slikt. Jeg tror jeg begynner på bunn!

    Å være to personer på tur i en (relativt) liten bil kan selvfølgelig by på sine utfordringer. Det absolutt en fordel å være på lag med noen som er romslige, u-egoistiske, fleksible, godlynte, humoristiske, og fremfor alt, tvers igjennom snille og omtenksomme. Jeg har gjort et særdeles godt valg i så måte. Malin må nesten svare for seg selv.

    Noe av det viktigste tror jeg er å være bevisst hva man planlegger og hvordan man planlegger dagene. Alle parter må få gjennomføre noen "ting/mål/steder/aktiviteter" som vedkommende har lyst til. Og disse bør selvfølgelig planlegges rimelig bra. Og i mellom slike "ting/mål/steder/aktiviteter" er det like viktig å ikke planlegge for mye slik at man kan beholde litt impulsivitet og være fleksible når interssante ting dukker opp underveis.

    Ellers bør man være klar over at når man reiser tett på en annen person i et fremmed land over lengre tid, så har man ikke så mange andre å skylde på når ting går en litt i mot, enn seg selv og/eller "den andre". Hjemme er det gjerne sjefen eller kolleger på jobb, lagkamerater på trening, naboen, eller den som satt i kassa på Rimi, som ofte får skylden om dagen går en imot. Det er med andre ord viktig å altid være klar over at lunta normalt er litt kortere enn hjemme når man er på tur over lengre tid. Og dette er BEGGES ansvar!

    For litt alenetid har film på laptop i forsetet med headset vært en mulighet, Bok i takteltet eller på stranden en annen, og det er selvfølgelig mulig å gå seg en tur når man har parkert for dagen eller campet et sted for en periode. Så for vår del vil jeg påstå at det har gått veldig bra. Har ikke hatt uverenskomster underveis sålangt, og jeg forventer heller ingen på vei sørover. Bank i bordet!

    Så til bil og plass!
    Dette er et vanskelig, kanskje til og med umulig, spørsmål. Størrelse, type, komfortnivå, 2- eller 4-hjulstrekk, camper eller offroader, bo inne eller ute, etc., vil rett og slett alltid være et kompromiss og dessuten et spørsmål om hva slags tur man vil ha/skal på. Det er definitivt flere kalde og regnfulle dager der jeg har ønsket meg en større camper med isolerte vegger, varme i gulvet, vannklosett, dusj og 42" HDTV. Men! En slik ville ikke latt oss kjøre endel av veiene vi har kjørt (og likt!). På den annen side kunne man ha laget en camper "midt i mellom" slik som feks Turtle V, som vi møtte oppe på en camp ved Bear Lake i Utah (www.turtleexpedition.com). Men, etter å ha snakkket litt med dem, skjønte vi at de hadde lignende kompromier som oss. Noen veier blir for smale eller "for lave", og noen ganger blir bilen for liten. Folk med stor bil sliter med navigering og parkering på mindre steder/byer, men dette er seff et mindre problem feks i USA der alt er tilpasset store doninger. Av og til kunne en campingvogn bak en rå 4x4 være fristende, men da betyr det at du altid må tilbake til stedet der du parkerte vogne. Kjedelig om du feks har krysset Imogene Pass... (eller Amazonas). Også må vi vel alle inrømme at bilvalg også handler om personlige preferanser, og om man "kan" en bilmodell/type bedre enn andre.

    For vår del har Patrol'en fungert bra. Vi har aldri vært på eventyr med bil før, så vårt utgangspunkt var backpacking til bambus bungalow'er på strender og fjelltelt av diverse slag. Taktelt, markise og kjøleskap er på en måte luksus til sammenligning. Bilen har fungert meget bra, selv med en relativt heftig modifisering av understell og drivlinje. Det eneste vi har slitt litt med er at vi er i tyngste laget for fjærene våre bak, så dette må nok løses midlertidig underveis. Kanskje også permanent, men det får vi ta om det blir nødvendig. Største utfordringen er at man ikke får tak i reservedeler elller vedlikeholdsdeler (feks olje- og fuelfilter) i Nord-Amerika til Patrol.

    Takteltet vårt er en 3 persons utgave, som er 140 cm bred (utvendige mål). Dette er mer enn stort nok til to. På en mindre bil ville jeg muligens valgt et som har bredde 120 cm. De kommer også i 160 cm bredde, men da må man montere teltet "sidelengs", altså at man slår teltet opp på siden av bilen, og ikke bakover som vi gjør. Har også sett biler med familier på tur som to taktelt. Bør være plass til 3-4 smårollinger (alt etter str og om de går overens...) i et taktelt som vårt.

    Markise anbefales på det varmeste. Fungerer veldig bra både for sterk sol (feks i ørkenen i Moab) og for å koke mat når det regner og er kjølig (feks Canada og Alaska). Veldig fint å kunne slenge ut campingstolen for å ta en pause fra førersetet på lange dager (når man er litt utenfor allfarvei, vel å merke...). Men jeg vil vel driste meg frempå om at de som har designet både taktelt og markise ikke har opplevd "nordlig" vær. Tviler på at borelåsene er like gode når de fryser, eller at markisen tåler særlig med snø. Dessuten bråker regntrekket på teltet værre når det blåser det vi i Norge vil kalle pinlig lite vind. Ellers har vi fått oss tak i en myggnetting som kan klipses på markisen, så vi ser frem til å kunne forlenge "ute-kveldene" også i mer tropiske (les: insektbefengte) områder.

    Til slutt (i del 1 :-) ) sakser jeg noen punkter (som, for orden skyld, har vært postet et annet sted på et tidligere tidspunkt...) ang fordeler og bakdeler på vårt bil- og utstyrsvalg:

    Pro først:
    - kan ta ALLE avstikkere du har lyst til, eller mer eller mindre kjente trails man har lest om og hørt om siden man var liten.
    - jeeptrailer som er vurdert til medium, og til og med noen vanskelige, oppleves som relativt enkle, og sikkerhetsmarginene er bra. Har aldri så langt på turen måtte kompansere med fart for å komme fram/opp. Og dette selv om bilen er TUNG.
    - endel grusveier i USA og Canada er gamle "mining-roads", og ikke vedlikeholdte av myndighetene. Flere av de vi har kjørt kan ikke kjøres av større biler (i hvert fall ikke uten skader), som feks Ford F-350 pickup (mange av disse her med camper). Spesielt gjelder dette bratte og SMALE veier.
    - Høyden gir fordeler i trafikken, spesielt i USA med mange store biler.
    - drar aldri på tur uten kjøleskap (og dual-batterisystem) igjen!! Fantastisk mod!
    - enkelt i byer og med parkering. ser mange med RV sliter mer enn oss..
    - Patrol driftsikkehet! Går og går og går og går!

    Con's:
    - Patrol Y61 ikke importert til Nordamerika. Får ikke engang tak i oljefilter. Alt må flys inn fa Europa/Norge.
    - Ombygging = spesielle deler. Disse må flys inn fra Australia om de ikke kan repareres (skjønt, i nordamerika er dette sansynligvis både enklere og billigere enn å fly inn originadeler fra Europa....)
    - Campingløsning: taktelt er fremdeles telt! Vi tilbringer hele dagen utendørs, og det har definitivt vært noen dager med drittvær der vi har ønsket oss vegger! Vi kan sette opp annex og dieselvarmer, men det er likevel ikke helt samme følelsen når veggene blafrer i vinden (og ikke er helt tette).
    - litt pes å pakke ned campen for å ta en tur på butikken. Når man har slått opp teltet er man på en måte stuck.
    - Vanskelig å "gjemme seg bort" når man har taktelt. Kan liksom ikke parkere på gata og late som om ingen er hjemme når man bare vil overnatte et sted på veien.
    - kjøkken: på mange campingplasser er det vanskelig å bli kvitt gråvann når man ikke har tank. Spesielt gjelder dette i bjørne-land!
    - Klart at en Audi stasjonsvogn er mer komfortabel til transportetappene...
    - Klart du kan få med deg mer utstyr og stasj i en 4x4 MAN...
    - Trenger mer strøm til late dager i camp

    Det får bli innledningen! Flere filosoferinger om emnet kommer definitivt!

    E
    Last edited by Globetrotter; 01-02-2011 at 01:10.
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  9. #209
    Dieseldyr Bergum's Avatar
    Join Date
    Jan 2007
    Location
    Kristiansand, Norway, Norway
    Posts
    3,136

    Default

    Siste twitter:

    aasesp
    still aclimatizing at pico de orizaba basecamp. perfect weather. maybe summit tomorrow.
    http://www.b4x4.no
    Bjarne Bergum 9012 3748
    Suzuki Samurai 1,9td

  10. #210
    Dieseldyr Bergum's Avatar
    Join Date
    Jan 2007
    Location
    Kristiansand, Norway, Norway
    Posts
    3,136

    Default

    Siste Twitter:

    aasesp
    yesss! summit of pico de orisaba, 5610 m. incredible view!
    http://www.b4x4.no
    Bjarne Bergum 9012 3748
    Suzuki Samurai 1,9td

  11. #211
    Rett til himmels Kaare's Avatar
    Join Date
    Feb 2007
    Location
    Ski, Norway
    Posts
    1,727

    Default

    Håper på oppdatering imorgen tidlig. Denne tråden er yndlingsstoff til morgenkaffen på søndager!

  12. #212
    Dieseldyr Bergum's Avatar
    Join Date
    Jan 2007
    Location
    Kristiansand, Norway, Norway
    Posts
    3,136

    Default

    Siste twitter:

    aasesp
    See our blog and pics from Mexico City at http://blog.unurban.no/#home !
    http://www.b4x4.no
    Bjarne Bergum 9012 3748
    Suzuki Samurai 1,9td

  13. #213
    Rett til himmels Kaare's Avatar
    Join Date
    Feb 2007
    Location
    Ski, Norway
    Posts
    1,727

    Default

    ...og passerte nå 10000 visninger

  14. #214
    Dieseldyr Bergum's Avatar
    Join Date
    Jan 2007
    Location
    Kristiansand, Norway, Norway
    Posts
    3,136

    Default

    Var på Overland Live Webcast - Lost World Expedition å så interjuet der, og, ikke overaskende, var unUrban der og...

    Fikk litt "inside information" som var svært oppløftende....

    to unURBAN (privately):
    Hallo Unurban.
    from unURBAN (privately):
    Hei selv! :-)
    to unURBAN (privately):
    Hyggelig å se dere her. Gleder meg til neste repotasje fra dere :-)
    from unURBAN (privately):
    Jobber med saken! Har lagt ut en på engelsk, og sitter og oversetter til norsk nå... :-)
    from Expeditionerd to Everyone:
    quick note: I believe Argentina does not require visas for US citizens. Brazil does for sure. Paraguay might be the other country that does require. More info: http://travel.state.gov/travel/cis_p.../cis_1130.html

    to unURBAN (privately):
    Så gøy. Det er liksom høydepunktet når repotasjene kommer. Vi er en god gjeng som "reiser med dere"...
    from unURBAN (privately):
    Takk for det. Lover å gjøre vårt beste! :-D
    from unURBAN (privately):
    blir nok en bildespesial fra Orizaba også!


    Her finner du casten, og opptaket kommer nok ut her og....
    http://www.overland-live.com/
    http://www.b4x4.no
    Bjarne Bergum 9012 3748
    Suzuki Samurai 1,9td

  15. #215

    Default Mexico By



    I utgangspunktet hadde vi bestemt oss for at Mexico By skullle utgå. Alt for stor, alt for farlig, alt for mye politi som kom til å rane oss, alt for forurenset, og sist, men ikke minst, vi er jo UN-urban! Men nå som vi er trygt tilbake på campingplassen i Teotihuacan, er det nesten vanskelig å begynne å fortelle om alle inntrykkene som noen dager i Mexico By ga oss.

    Etter å ha snakket med Luis fra lostworldexpeditions.com når vi var i San Francisco ble det til at vi begynte å leke med ideen om å ta en tur inn til hovedstaden. De hadde funnet en campingplass ute ved Teotihuacan ruinene en times tid utenfor byen der de kunne parkere bilen på en inngjerdet plass, betale halv campingrate, og så ta bussen inn til sentrum. Og når vi etterhvert teamet opp med våre tyske og sveitsiske venner som også var interesserte i litt by-sightseeing, var det liksom ikke så mye å lure på lengre. Etter at vi droppet Michoican-staten og satte kursen inn i landet, måtte vi jo på en måte passere i nærheten av Mexico By uansett. Og ruinene i Teotihuacan stod høyt på ønskelista.

    Vi fant campingplassen som Luis hadde anbefalt, og parkerte bilene på Teotihuacan Trailer Park in San Juan Teotihuacan. Neste morgen tok vi bussen inn til byen, og fant hotelllet vårt som vi hadde booket et par dager i forveien. Ikke noe luksushotell, men helt greit for å sove noen netter, og dessuten med en beliggenhet i gangavstand til både det historiske sentrum, antrolpologi museet, shopping og restauranter. Det vil si, dersom man gidder å gå da. Mexico By har en av de mest imponerende t-bane systemer jeg har sett. En billett koster kroner 1,50, og nede på stasjonene finnes det ingen rutetabeller eller avgangstider. Togene kommer med maks et par minutters mellomrom. En ennen genial ting er at ingen av skinnene til de ulike rutene "krysser" hverandre fysisk. De går på ulike plan, og dermed er det ingen konsekvens av at en bane får noen minutters forsinkelse. Tenker med skrekk og gru tilbake på kaoset i Oslo...



    Første dag gikk med til å oorientere oss i byen, og til å rusle litt i gatene i det historiske senteret. Tidlig neste morgen satte vi kursen til Frida Kahlo muset der hun og mannen hennes, Diego Rivera, bodde og jobbet. Dette var kunstnerparet som blandt annet fikk ordnet Leo Trotski asyl i hine hårde dager. Spennende historie og fine bilder. Verdt et besøk om noen skulle finne på å ta turen sørover.



    Fra museet satte vi kursen sørover i byen. Malin hadde lest at Mexico By også har kanaler, og vi vaqr nyskjerrige på hvordan dette kunne ta seg ut i verdens største by.



    Vi hoppet på en lokal liten buss med et voldsomt stereoanlegg! Skjønner ikke helt hvordan eierforholdet fungerer, men subwooferen var i hvert fall bygd inn under bakerste benk der vi satt. Og det var ikke vanskelig å skjønne at denne sjåføren var techno-tilhenger... Vel fremme fant vi oss en "gondol-sjåfør" med passe stor pram, og vi betalte for en times rundtur. Og vel ute på vannet var det tett trafikk. Det var midt i juleferien og det virket som om folk hadde pakket picnik-kurven, tatt med slekta, og leid en kanalbåt for dagen. Her var det alt fra familie-lunsjer, musikkband, selgere og mye annet rart. Stilig!

    På veien hjem hoppet vi av t-banen i et område som heter Condesa, der vi hadde fått anbefalt en "organisk" restaurant (finnes det egentlig uorganiske restauranter???) som heter La Buena Tierra. Men maten var super!

    Tror forresten ikke at jeg har sett en by med høyere Starbucks-tetthet enn denne. Og det var egentlig helt greit. Starbucks-kaffen er faktisk skikkelig god. Så før vi satte kursen for antroplogi-museet på dag tre, fikk vi ordnet oss et par doble kaffe-latte og gyvde løs på eldre Mexicansk historie. Museo Nacional de Antropologia er et enormt museum, og visstnok et av verdens beste av sitt slag. Imponerende var det i alle fall. Fasinerende med gamle kulturer som er så forskjellige fra de vi kjenner fra mer hjemlige trakter. Og det var også greit å kunne få litt bakgrunnsinfo før vi skulle ut å se på ruinene i Teotihuacan (der vi hadde parkert bilen..). Vi noterte oss også et par andre intersante steder å besøke når vi kjører lengre sør.







    Og siste dagen ble det seff også tid til litt shopping. Vi har jo vært på veien i snart 8 måneder (fatter ikke hvor dagene blir av???) så det er litt av hvert som begynner å få litt frynser i kantene. Fylte opp med litt stasj som har kjente merkelapper, og det er litt spes at en sy og fin Lee eller Levi's jeans koster 250-350 kroner. Kan jo være fake, men jeg tror ikke det da disse ble solgt i de "fine" shoppingsentrene med "ordentlig" Levi's-design-butikklokaler. Spiller uansett ingen rolle da vi sikkert må ha nye før turen er over...



    Bussen tilbake til campingplassen gikk ikke før litt ut på ettermiddagen, så vi rakk å få med oss enda en turist-ting. Man kan betale noen ti-kroninger for å ta heisen opp i Torre Latinoamericano, en 38 etasjers bygning midt i sentrum, der man har 360 graders utsikt over hele byen (i hvert fall så langt en kan se i smog'en... kommer litt an på dagen og vindretningen). Det var uansett ganske spesielt å se denne gigantbyen fra fugleperspektiv. Kommer ikke skikkelig frem på bildene hvor stor den egentlig er...



    Og for orden skyld: vi hadde ingen problemer eller dårlige opplevelser. Alle vi traff var både blide og hjelpsomme. Til og med politiet, som var tilstede på absolutt alle gatehjørner og holdeplasser. Vi kan selvfølgelig ikke garantere noe som helst, men jeg ville i hvert falll ikke nøle med å reise tilbake!

    Og i morgen: Teotihuacan ruins!

    E&M
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  16. #216

    Default

    Quote Originally Posted by Kaare View Post
    ...og passerte nå 10000 visninger
    YESSSSS!!!


    Dette skal feires! Tror faktisk vi tar en tur på byen nuh!

    Takk for interessen, alle sammen!!

    E&M
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  17. #217

    Default Teotihuacan



    Vi hadde bestemt oss for å parkere bilen i Teotihuacan Trailer Park mens vi reiste til Mexico City og besøke ruinene når vi kom tilbake fra byen. Med litt tid til overs den søndagen vi kom til San Juan Teotihuacan og Trailer Parken gikk vi til ruinene for en rask kikk fordi vi hadde hørt det var gratis inngang på søndager. Det var gratis inngang på søndag, men kun for meksikanere. Fra inngangen kunne vi nesten ikke se toppen av “Sol Pyramiden” på grunn av menneske mengden. Vi snudde rundt og bestemte oss for at den oprinnelige planen med å kikke på ruiner på fredag var bedre.



    Fredag morgen gikk vi opp “De dødes aveny” til “Måne pyramiden” nesten helt aleine.



    Fra toppen av “Måne pyramiden” har man den best utsikten ned over “De dødes aveny” som er 2 km lang. Navnet fikk avenyen av Aztekerene som kom til området noen hundre år etter Teotihuacans fall og trodde platformene langs avenyen var graver. Bygningene langs “De dødes aveny” var boliger til prestene og de høyeste klassene mens de vanlige folket bodde spredt rundt byen. Byggingen av Teotihuacan startet i 100 f.Kr og i storhetstiden bodde det ca 150,000 mennesker i byen. Byen falt i det 7 eller 8 århundre.



    Fra “Månepyramiden” gikk vi ned til “Solpyramiden” som er den tredje største pyramiden i verden. Etter å ha klatret 248 trappetrinnene til toppen hadde vi igjen fantastisk utsikt over Teotihuacan og det man ser av byen er imponerende. Hva vi ser i dag er bygninger laget av grå stein, men når en tenker på at når byen var bebodd var alle bygninger og pyramider malt røde



    med veggmalerier innimellom. Byen må ha vært utrolig syn i sin storhetstid.



    Vår vandring fortsatte videre ned “De dødes aveny”til Citadel hvor vi kikket på “Tempel of the Feathered Serpent” som er dekorert med mange stein skulpturer og som dermed skiller seg fra de andre pyramidene i Teotihuacan.



    Teotihuacan og særlig “Solpyramiden” er virkelig imponerende og stedet er virkelig verdt et stopp og en dags utforsking.

    Etter å ha klatret den tredje høyeste pyramiden i verden var vi klare for å klatre det tredje høyeste fjellet i Nord Amerika, vulkanen Pico de Orizaba på 5635 meter. Eller er det kun det at vi som normenn savner snø og is så mye at vi må kikke etter det på en av de få plassene man finner snø og is i Mexico......?
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  18. #218

    Default

    Pico de Orizaba



    Etter å ha tuslet rundt i storby og i blandt gamle ruiner var det på tide å få opp action-nivået et hakk eller to. Mexicos høyeste fjell (nordamerikas tredje høyeste, samt nordamerikas høyeste vulkan), Pico de Orizaba, lå omtrent på veien, så det var ikke mye å lure på! Fjellet rager til 5635 meter over havnivå, og sesongtimingen for å nå toppen var perfekt! Vi hadde dessuten nå tilbrakt omtrent to uker på omtrent 2000 meter (Mexico By og Teotihuacan ligger på omtrent 2300 moh), så aklimatiseringen hadde på en måte allerede begynt, og ville gi oss et bra utgangspunkt for å begynne turen opp fjellet.

    Vi visste ikke stort om fjellet eller om rutene til toppen, men etter endel søking på internett begynte vi å få en rimelig god ide om hva som ventet oss. En detalj vi likte spesielt godt var at med en 4x4 kunne man kjøre helt opp til Piedra Grande basecamp på 4250 moh! Veien opp var ikke inntegnet på noen av kartene våre, men på nett hadde vi funnet et selskap som heter Summit Orizaba (http://www.summitorizaba.com) i småbyen Tlachichuca (for den som klarer å uttale det!), og de svingte vi innom for å slå av en prat med. Her traff vi smilende og serdeles hjelpsom Maribel, som tegnet oss et kart og gav oss en beskrivelse av veien opp til basecamp, samt litt aktuell info om forholdene oppe i fjellet.



    Derifra var det bare å ta fatt på veien opp, og ferden gikk gjennom skog og oppover fjellet til vi passerte tregrensa (noe høyere opp en hjemme i Norge...), og så enda litt til. Fra mye av veien opp hadde vi en fantastisk utsikt til toppen.



    Patrolen merket definitivt høyden, og på litt under 4000 moh måtte vi ned i lavserien. Krabbet oss videre opp over fjellet, og det var godt å konstatere at selv om effekten ble vesentlig redusert, fungerer bil og motor greit. Ruslet og gikk rent helt opp til campen på 4250 moh. Greit å få testet litt før vi sansynligvis kjører enda høyere når vi kommer til Andesfjellene i Søramerika.



    Vel oppe på Piedra Grande fant vi oss en rimelig flat plass (gravde oss et par hull i bakken for hjulene på ene siden for å få bilen "level"), og slo opp taktelt og annex. Og når vi satte opp camp fikk vi virkelig kjenne effekten av høyden på kroppen. Selv de enklsete oppgaver, som feks å legge steiner på teltduken, føltes som hardt arbeid. Men heldigvis kjente vi ikke noe særlig av høydesyken, og vi spiste en god middag og fikk oss en god natts søvn.

    Siden det går vei helt opp til Piedra Grande er det mange som prøver seg på toppen. De fleste ordner seg 4x4-skyss opp en dag, går en akklimatiseringstur dagen etter, og så støter de mot toppen påfølgende natt med start i 2-3-tiden på morgenen. Dette syntes vi var vel forroverlent for denne høyden, og vi valgte å tilbringe noe mer tid til aklimatisering.



    Vår første dag i basecamp tilbrakte vi stort sett sittende eller i horisontalen, med nesa i en bok eller i retning utsikten mot toppen. Mot slutten av dagen tok vi oss en god times rusletur i området rundt camp. Når vi kom tilbake ble vi invitert på tacos og bønner av en gruppe Mexicanske studenter som hadde tatt turen opp for en picnic!



    Gjengen var kun oppe på en dagstur, og vi noterte oss faktisk ganske mange Mexicanere som gjorde det samme. Litt spesielt når man kjører fra Veracruz ved kysten og rett opp til 4250 moh! Har ikke akkurat så mye pust igjen i seg da....

    På dag to i camp hadde vi en sakte start, men etter lunsj pakket vi teltet, litt utstyr og mat i ryggsekkene, og satte kursen opp fjellet. Vi gikk opp til ca 4750 moh og satte opp en camp der.



    Når teltet var oppe og litt stasj satt igjen i teltet, gikk vi ned igjen til basecamp for å sove en natt til på en litt lavere høyde. Planen var å gå opp dagen etter, og så prøve oss på toppen påfølgende dag. Men når morgenen kom, var ikke Malin helt i slag, og vi bestemte oss for å slappe av enda en dag før vi satte kursen mot toppen.

    Og hvilen gjorde susen! På dag fire pakket vi sekkene igjen og gikk opp til teltet på 4750 moh. Formen var bra, og vi satte fra oss sekkene, spente på oss stegjern, og fortsatte enda 200 høydemeter opp bakken for å få et bedre inntrykk av ruten vi skulle gå neste morgen.



    Alarmen gikk klokka 5 om morgene, og til og med Espen klarte å komme seg opp tidlig. Alt går i slow-motion på denne høyden, og innen vi var ferdige med å kle på oss, smelte snø og få i oss havregrøten, var klokka 0645. Og planen var også å starte relativt sent, da vi ville få gå det meste av turen opp i sol. Dette utgjør en stor forskjell da det rett og slett er vanskelig å "gå seg varme" på denne høyden (det går rett og slett for sakte...).



    Turen oppover fjellet gikk sakte, og spesielt siste bakken opp (omtrent 35 grader bratt) er en monsterbakke! Du ser ikke toppen, og det føles som om bakken aldri tar slutt... De siste hundre meterne tas i intervall på 30-40 skritt før man må ha pause. Men klokken 1130 stod vi på toppen. Og det er spektakulært!!



    Toppen har et digert krater som ikke er synlig i det hele tatt før man faktisk står på kanten. For noen år tilbake klatret vi Mount Elbrus i Russland, som er omtrent like høyt (5642 moh) og også en vulkan, men der er toppen ganske flat. Ikke på langt nær så imponerende som toppen på Orizaba.



    Vi var de eneste på toppen, og vi satt der i ca 45 minutter og spiste snop og nøyt utsikten. Knall blå himmel og null vind på 5635 moh. Utrolig!



    Utsikten i alle retninger er helt rå, og vi kunne se ned på landsbyen Tlachichuca 3000 meter under oss. Monsterbakkken var absolutt verdt slitet!

    Å gå ned fra toppen er SÅ mye enklere! Tilbake i teltet fant vi oss litt mat, pakket ned alt stasjet, og fortsatte ned til bilen i basecamp. Klokken 1700 hadde vi lempet alt i bilen, pakket sammen takteltet og satt kursen ned av fjellet i retning Tlachichuca. En varm dusj nede på gjesthuset til SummitOrizaba, middag i restauranten og en ordentlig seng fristet mer enn en natt til i null grader celsisus....



    En utrolig opplevelse og en fantastisk fjelltur!

    Last edited by Globetrotter; 01-12-2011 at 06:45.
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  19. #219
    Rett til himmels Kaare's Avatar
    Join Date
    Feb 2007
    Location
    Ski, Norway
    Posts
    1,727

    Default

    Bøyer meg i snøen! Så helt herlig ut (..., med untak av klatringen opp vel og merke )

  20. #220
    Dieseldyr Bergum's Avatar
    Join Date
    Jan 2007
    Location
    Kristiansand, Norway, Norway
    Posts
    3,136

    Default

    Siste twitter:

    aasesp
    Pics and blog from Pico de Orizaba (3rd highest mountain in North America) on http://www.unurban.no Now on our way to the ruins at Palenque!
    http://www.b4x4.no
    Bjarne Bergum 9012 3748
    Suzuki Samurai 1,9td

  21. #221
    Old spider offroad team
    Join Date
    Feb 2007
    Posts
    4,399

    Default

    Quote Originally Posted by Globetrotter View Post
    YESSSSS!!!


    Dette skal feires! Tror faktisk vi tar en tur på byen nuh!

    Takk for interessen, alle sammen!!

    E&M
    å takk for at dere deler dette med oss
    dere har nok innspirert mange sjeler regner jeg med, hvertfall meg.
    skulle gjerne dratt på et slikt eventyr, men jeg ser ikke for meg at det er gjennomførbart i min situasjon.
    lykke til videre

  22. #222
    Dieseldyr Bergum's Avatar
    Join Date
    Jan 2007
    Location
    Kristiansand, Norway, Norway
    Posts
    3,136

    Default

    Siste twitter:

    aasesp
    trying to get organized in San Cristobal before crossing the border to Guatemala. Anything you can think of that we need to remember?
    http://www.b4x4.no
    Bjarne Bergum 9012 3748
    Suzuki Samurai 1,9td

  23. #223

    Default Regn, Palenque og Chiapas

    Etter en uke oppe i fjellet kjørte vi fra Tlachichuca på 2700 meters høyde, hvor landskapet var gult og tørt, og ned til Mex 150 som tok oss videre ned i lavlandet. Landskapet forandret seg helt utrolig med høyden, og etter et par timers kjøring var nesten nede på havnivå og kjørte langs med sukkerrør og laguner i 34 graders varme. Det var utrolig plutselig å være i tropene og jungel, det var så grønt.

    Første stopp i lavlandet var Catamaco i staten Veracruz.



    En dag kjørte vi ut for å kikke på kysten ved Mexico Gulfen hvor vi fant noen utrolig fine strender, men været var ikke godt nok til strandliv.
    Om natten fant vi ut hvorfor dette området er så grønt: regn, regn og mere regn. Neste dag var derfor en god dag for å forlate Catemaco. Vi bestemte oss for å kjøre den noe mindre veien på østsiden av innsjøen i stedet for den mest trafikerte på vest siden. Etter 40 minutters kjøring var det full stopp ved en elv som ikke var avmerket på vårt kart og som hadde gått over sine bredder og bruen.



    Hadde vi måttet kunne vi ha forsøkt å krysse, men med tanke på de elvene som sto merket av på kartet valgte vi å snu. På hele denne dagens kjøreetappe på ca 460 km fra Catemaco til Palenque fortsatte det å regne.



    Underveis i bilen forsøke vi å oppdatere oss om Palenque i Lonely Planet, og der kunne vi lese at Palenque er “i et område som mottar den største nedbørsmengden i Mexico”.

    Etter nok en dag med regn bestemte regngudene seg for at det var nok, og vi kunne dermed utforske Maya ruinene i Palenque.



    Palenques storhetstid var fra 600- til 800-tallet, og byen er kjent for sine flotte utskjæringer og inskripsjoner.



    Etter å ha utforsket de flotte restaurerte ruinene fulgte vi en sti litt innover i jungelen til de områdene av ruinbyen som ennå ikke er restaurert.



    Interessant å se hvor mye skogen har tatt over og hvilken imponerende jobb som er lagt i å restaurere opp deler av ruinene.



    Fra Palenque ville vi kjøre 225 km videre sørover i Chiapas til San Cristóbal de Las Casas. Etter ca 40 km stoppet vi bak noen biler som hadde stoppet på veien foran oss. Da så vi en gruppe lokale som besto av barn, tenåringer, kvinner og menn som hadde lagt ut to hjemmelagede spikermatter foran bilene på veien. De nektet å fjerne disse før hver enkelt bil hadde betalt en “avgift”. Først forlangte de 100 pesos (50 kroner) av oss, men når vi så en meksikansk bil betale 50 pesos fikk vi også lov til å betale det. Spikermatten ble dratt til siden og vi fikk lov til å passere. Chiapas-type bomstasjon... Etter noen få kilometer så vi en streng som ble dratt opp som et hinder foran oss på veien og vi tenkte “Nei, ikke nå igjen”. Da så vi et det kun var en middelaldrende dame som benyttet dette trikset for å stoppe biler så hun kunne selge sine bananer. Vi følte ikke noen trang for bananer og hun lot oss passere.

    Chiapas er en av Mexicos fattigste stater og ca en fjerdedel av befolkningen er maya indianere. Zapatistene kjemper rettighetene til de laveste klassene og for bedre behandlig av meksikanske myndigheter. Vi innså at det var lørdag og at veien mellom Palenque og Agua Azul var full av turister, og de lokale benyttet nok bare anledningen til å få inn litt ekstra penger. Går ut i fra at pengene våre denne dagen gikk til noen som trenger dem mer enn oss.

    Den største turistattraksjonen langs denne veien er fossen “Agua Azul” som vi hadde lest var drevet av den lokale befolkningen.



    På vei ned til fossen ble vi først stoppet og måtte betale 10 pesos hver til de lokale Zapatistene. Litt lenger nede måtte vi betale 25 pesos hver i inngangs billett til fossen, og nede på parkeringsplassen ville noen gutter ha 5 pesos for å se etter bilen vår.... Etter å ha støttet ulike grupper lokale fikk vi sett “Agua Azul” som ikke var spesielt blå på grunn av nedbøren noen dager tidligere. Minte mer om Agua Kaffe...



    Men det var en sikkelig fin foss, og det var virkelig verdt stoppen. Etter en gåtur til utkikkspunktet på toppen og noen bilder, kjøpte vi empanadas til lunsj i en bod og fortsatte mot San Cristóbal de Las Casas.

    Etter Agua Azul var det ikke noen flere uventede stopp eller avgifter (bortsett fra et militært sjekkpunkt som ville kikke inni bilen). Når vi kom frem til campingplassen var vi temmelig slitene etter en lang dag bak rattet på smale svingete veier som var fulle av topes (meksikanske fartshumper som alle små landsbyer har for å bremse fartsglade meksikanske sjåfører). Dette var en interessant dag, og nå er det på tide å komme seg i seng.

    God natt!
    Last edited by Globetrotter; 01-18-2011 at 22:12.
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  24. #224
    Dieseldyr Bergum's Avatar
    Join Date
    Jan 2007
    Location
    Kristiansand, Norway, Norway
    Posts
    3,136

    Default

    Riktig bilde av fossen...

    http://www.b4x4.no
    Bjarne Bergum 9012 3748
    Suzuki Samurai 1,9td

  25. #225

    Default

    Quote Originally Posted by Bergum View Post
    Riktig bilde av fossen...
    Oups.... rettet det nå. Takker! :-)

    Fant forøvrig et bilde på internet som viser hvordan fossen vansligvis skal se ut...



    E&M
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

Page 9 of 19 FirstFirst ... 7891011 ... LastLast

Bookmarks

Posting Permissions

  • You may not post new threads
  • You may not post replies
  • You may not post attachments
  • You may not edit your posts
  •