Eurotrial 2014 Slovakia, Vår tur...

**toresailor** · 07-26-2014, 11:47

Hei Folkens,

Da begynner jeg et mye forsinket reisebrev for årets tur til Slovakia og Eurotrial. Fra AOK reiste Jeg med familie, og Ronny med familie. Vi skulle også møte Team Blue Devil i Danmark for en felles tur gjennom Europa ;-)

En liten forsmak på galskapen kom i min Facebook status for noen dager siden, men da det ble for tungvindt å skrive alle våre oplevelser på mobilen, så valgte jeg å finne fram noe med tastatur.

Avreise Norge og Arendal var satt til Fredag 18 Juli. I år valgte vi ferge fra Langesund til Hirtshals. FjordLine var endel billigere en Colorline denne gangen.
Fredag 18 Juli ble som alle avreise dager, full av overraskelser og kaos. Uenighet om når ferga gikk skapte også litt ekstra hodebry. Da dagens hendelser skulle føre til at tiden begynte å bli knapp til ferge avgang.

Ronny kom vel ca 200 meter før bussen bestemte seg for å slå lens, tissetrengt buss er kjipe greier. Ca 100 liter rakk den å kvitte seg med før Ronny fikk stappen fingeren i hullet. Men i god offroad ånd, så ble det utstrakt bruk av Tec-7 og gummimatter gjorde slutt på slike ufinheter på veien. Da dette var ordnet, og alt tilsynelatende klart for avreise ble alle skysset inn i bussen for neste etappe.. Denne ble desverre ikke mer en ca 5 meter før tilhengeren slapp det ene hjulet, og dette passerte trekkvogna på venstre side slik forbikjøringer skal gjøres. Føreren av ekvipasjen hadde derimot ikke sans for dette, og gav hjulet en skikkelig skjennepreken, og satt det fast med sprengskiver for å unngå nye slike forsøk.

Resten av turen til Ferga(StavangerFjord) gikk forholdsvis greit, noe små trafikk uhell på veien tok ikke motet fra oss. Dette spesielt da vi fant ut at ferga gikk en time seinere en først antatt, og dette betydde at vi faktisk ville være framme med noen minutters klaring til innsjekk stopp :-) Mot Normalt.. så måtte vi vente for å kjøre på ferga.

En herlig ferge tur, på flatt hav, og i sol steiken tok ca 5 timer, den lille forsinkelsen på en time (grunnet problemer med instuing av biler) var det ingen som lengre tenkte på. Buffe på Admiralen (eller hva resturangen het) ble bestilt til kl 1630 og når vi var ferdige ca kl 1800 var det også tomt for mat, og de stengte. Om dette hadde noe med en mindre eksplosjon i Softis maskinen å gjøre er uvist, men de fleste av oss hadde fått en god dose med slikt allerede. En av oss hadde etter denne hendelsen en liten eim av softis hengende over seg en liten tid :-) Men ikke noe som ikke litt såpe og vann kunne gjøre ordne opp i.

Danmark:

Vel iland, så gikk turen ned til Bilka, Ålborg hvor et stort antall Street Racers hadde møtt opp for å ønske oss velkommen. Det ble både bilder og film av de 2 Norske bussene. Mye kjekk Dansk ungdom kom innom for å få en rask innføring i Biltrial og hvordan slike biler ble bygget. Etter en liten time reiste de frammøtte videre for å drive andre aktiviteter, hørte noen snakk om (U)lovlig dragracing på et nedlagt industriområde men vi ble ikke med på dette. En god natts søvn fristet litt mere. Fredagen var allerede blitt Lørdag, og stillheten senket seg til slutt over leiren.

Lørdag 19 Juli.

Denne dagen startet med "mårenmad" på Bilka, etterfulgt av en dag med shopping. Jeg ønsker et par av Bilka sine ansatte dit pepperen gror etter en heller dårlig forklaring på hvor vare utleveringen foregår. Jeg fikk meg en lengre spasertur(les flere kilometer) i varmen, på leting etter denne vareutleveringa, som faktisk var like utenfor døren. Det eneste positive, som førte til en liten økning i mitt gode humør, var en Bauhaus butikk som solgte kule gassgriller. Og med en ekstra "stor" kasse på ryggen kom jeg smilende tilbake til bussen og mine reisefølger.

Neste stopp på turen ble Farsø, og hjemmene til Rene og AB, samt en "Mooor" uvist hvem denne tilhørte, men hun hadde både parkerings plass, strøm og dusj. Så med vibrerende luft horn kjørte vi igjennom byen og hilste på de lokale innfødte, før vi fant plassen hos "Mooor". Et stort fødselsdags selskap for Christoffer ble avholdt på kvelden. Vi fikk herlige hamburgere, og nydelig hjemmelaget is. Natten var blitt flere timer gammel før alle fant sine soveplasser. Deilig å være Norsk i Danmark.... :-)

Søndag 20 Juli

En dag uten de store begivenhetene. Turen gikk ned til Flensburg, og Otto Duborg. Vi fikk bunkret bussene både innvendig og under(diesel). Etter et kort "øyråd" ble det avgjort av vi skulle ta en liten kjøre økt utover natta. Vi byttet skiver i ferdsskriverene før vi tok turen ut på Autobahn. Ronny hadde da kjørt ca 6000 km på siste skiven, og den var heller uleselig. Farta var god, og kilometerene forsvandt fort. Ca midt mellom Hamburg og Berlin fant vi en rasteplass med plass til oss og slo oss til ro her.

Mandag 21 Kuli

Denne dagen begynte rolig(les seint) Temperaturen utendørs hadde nådd enorme høyder før vi fikk luft under vingene. Var gode temperaturer inne også. rundt 33 grader fikk vi kjølt ned til når vi kjørte.
Det var nå en liten stund siden siste hendelse som er verdt å nevne, og et fornærmet hengerhjul fant det nå for godt å eksplodere på Autobahn. Regner med at dette når var lei av å sitte godt fast med spreng skiver, og derfor fant det tidspunktet når det passet som best, og lot dekksiden revne slik at alt håp om å kunne lappe dette var utelukket.

Dekket ble skiftet på Autobahn, reservedekket til Rene kom godt med. Nye Spacere handlet på Biltema i Danmark(pitstop) ble nå brukt isteden for sprengskiver, og dekket holdt fram til campen. Campingplatz Jëgerbunde like ved A10 Berlin Ring, så veldig innbydende ut på den fantastiske Camping Appen vi har funnet i App store. ADSI camping Europe. Denne campen var egnet for bobiler over 8 meter og over 4 tonn... Tror ikke eieren hadde busser på 13 og 19 meter i tankene når han skrev dette i beskrivelsen for campen, men vi fikk plass. Det største problemet var vel heller veien inn til campen, med en 180 graders sving alla Norsjøvegen til Sokndal, og en 90 grader som får vegen inn til Rødsåsen til å ligne Autobahn. Men inn kom vi, og AB sine Tysk kunnskaper kom til sin rett da denne camping eieren neppe hadde sett noe annet enn lokale ekvipasjer hele sitt liv. Engelsk var nok fortsatt noe som denne mannen kun hadde hørt om, for han skjønte ikke et ord, og vi kunne sikkert gjort oss bedre forstått på Norsk.

Nå er det derimot tid for et bad, så fortsettelsen får komme litt utover dagen.

Hilsen er reisende fantefølge på over 50 meter ;-)

**toresailor** · 07-26-2014, 14:10

En lang tur i bassenget er nå unnagjort.. regner ikke med det er dagens siste. Første dagen her vi ikke er aleine ved basseng kanten. Er blitt helg i Polen også.

Ser jeg hadde problemer med å skrive Juli over her.. skylder det på varmen.. Herlige temperaturer også nedover i Europa.

Tirsdag 22 Juli

Denne dagen skulle vi bruke i Berlin. Er noe spesielt med denne byen, og utrolig morro å være tilbake her 24 år etter første og til nå eneste besøk.
Å finne veien inn til Berlin fra denne campingen ble via buss og Tog. Det ble Team Aslaksen buss og sightseeing som stod for første delen av reisen. Hele følget tok plass, og forventningene var til å ta og føle på...
Camping plassen var også nå blitt folksom, de lokal innbyggerene stod klare med kamera når den lille gule bussen skulle ut av campen. For oss en nokså vanlig affære, men for den lokale stammen var dette stort. Nå har vi det ikke for vane å ta korteste vegen noen steder, og heller ikke denne gangen skulle det bli slik. Vi fikk oss en rask rundtur i de dype skogene utenfor Berlin, men kom ganske snart fram til den lokale tog stasjonen, Fangsleuse eller noe sånt var navnet. Vi tok de obligatoriske bildene av stasjons navnet for å kunne komme tilbake igjen. Toget gikk en gang i timen, og hadde selvfølgelig akkurat gått. Men slikt er vi vandt til, og sekkene våre ble da noen kilo lettere for øl, brus og vann ble fortært i vente tiden. Turen gikk til Alexanderplatz hvor følget bestemte seg for å skille lag noen timer. Ikke lett å få 13 personer til å bli enige om hva en skal bruke noen få timer til i Berlin, og for enkelhets skyld så splittet vi lag for noen timer.

For oss så gikk turen opp i TV tårnet for å få en god utsikt utover Berlin. Inspirert av Oddbjørn som gjorde ting han ikke liker, så fikk jeg også tatt et bilde av min kjære, som definitivt ikke er gla i høyder ho heller, ved vinduene 213 meter over betongen i sentrum av Berlin. Barna som syns dette var helt topp, spant runder oppe i tårnet, og brukte adskillige Euro på å kikke i betal-kikkerter. Telefoner og kamera ble også flittig brukt. Så noen bilder skal det vel komme etterhvert. Ute av tårnet, men fortsatt litt besatt av høyde-rusen fant vi en 2 etasjers buss som kjørte rundturer i Berlin. Sightseeing med kommentarer på Tysk og Engelsk ble en relativt kjedelig affære, men den tok oss fra punkt 7(Alexanderplaz) til punkt 14 (Madame Tussauds.. Voks greiene) I varmen var det helt greit å ikke måtte gå. :-) Det var en artig tur igjennom en voks verden med mange kjente mennesker. Fikk jammen tatt noen bilder sammen med dem og. Brandenburger Tor, Checkpoint Charlie og Berlin muren fikk vi også besøkt. Nå var klokka blitt så mye at Sightseeing bussene ikke gikk lengre og turen tilbake til de andre ble lang.. Tora mente beina var så slitne at de holdt på å knekke, men jammen holdt de ikke helt tilbake. Et felles restaurant besøk på Alexanderplatz avsluttet vår dag i Berlin. Vi tapte et veddemål med servitrisa på denne restauranten, så lenge det gikk på om vi fikk maten før neste tog gikk eller ei, så var det helt greit. Mette og fornøyde gikk vi på toget utover kl 2158. Litt seint for våre minste, men alle smilte likevel. Småpraten fortsatte blant oss voksne ut i de små timer, mens de minste sov godt.

Onsdag 23 Juli

Mr Aslaksen sneik seg ut fra campen tidlig om morran. Bak på Tuva sin 4-hjuling lå det sprengte tilhenger hjulet. Han hadde våknet tidlig på morran, og fikk ikke sove. Ville ikke vekke noen og tipper han trillet ATV langt utafor campen. Med seg på ATV hadde Mr Aslaksen sin trofaste GPS. Eneste lille minus var at vi hadde brukt blant annet denne for å planlegge dagens kjøring, kvelden i forveien, og den hadde ikke fått noen påfyll av strøm i løpet av natten. Ca 10 min fra campen slukket den sin skjerm, og pekte nese til Mr Aslaksen. 95km, og 3,5 timer seinere var Mr Aslaksen tilbake i campen, på FRI eksos. Tuva sin lille 50 ccm ATV hørtes ut som en av sine definitivt større søsken når han kom tilbake. Dekk hadde han iallefall fått tak i :-) I god Ronny stil, med litt tegn språk og en god blanding av Norsk, Engelsk og noen ord jeg kun har hørt fra han, så hadde han vært i diskusjon med flere lokale dele pushere. Etterhvert hadde han funnet en som kunne skaffe dekk til dagen etter, noe som desverre ikke var godt nok. Og etter stort påtrykk fra ronny om å få forklart veien til en dekk butikk, ble han sendt RUNDT HJØRNET, hvor det var en stoor dekkforhandler. Her la de på et nytt dekk, slipte felg, og satt i ny ventil. Alt dette for en relativt beskjeden pris, sett med norske øyne.
Med nytt dekk på hengeren og bussene pakket så la vi ut fra denne campen. Fant tilbake til A10 Berlin Ring, og videre nedover. Kilometerene forsvant i rask rekkefølge. Og før vi fikk summet oss var vi på grensen til Polen. Målet var Katowice, og Camping 215. Totalt skulle denne turen være på ca 51 mil, med der tilhørende timer. Dette skulle gi oss en ETA i Katowice rundt kl 20 på kvelden.

Grensen til Polen var første hindring på veien, som skulle sabortere vår planlagte ankomst campingen. Vi hadde søkt rundt på nett og funnet ut at for å kjøre i Polen, så skal man med tung bil betale veiskatt..
Denne veiskatten/bombrikke kan man få kjøpt på grensa.... Joda.. men hvor i he... alverden får man kjøpt slikt? Gammelt Jungelord sier spør de lokal.. Den som sa dette skulle hatt en omgang med.. buksevann. Dette var langt ifra den mest brukte grense overgangen, grunnen skulle vi oppdage om noen timer. Så her var også vår Norsk Engelsk en utfordring. Men til slutt var den en lastebil sjåfør som forbarmet seg over fantefølget og fortalt oss hvor vi måtte kjøre for å få kjøpt slike brikker. Vel framme ble jeg det stolte eier av 3 busser.. Alle ble registrert på meg, da det var for mye papirer og styr for den lokale bensin og diesel pusheren å fylle ut egne papirer på alle 3. Depositum for brikken på 120 slotty, og påfyll på 500 slotty fikk vi ordnet på plassen, så totalt ca 1200 kroner var vi ut med før vi kom oss videre.

Veldig fornøyde og en vannkrig seinere(det var varmt) så var vi på plass i bussene, klare for neste etappe. SÅ BEGYNNER MORROA. Hvordan man skal beskrive veien vi kommer ut på etter grensa er jeg usikker på, men hadde vi ikke hatt luftfjæring, er jeg redd vi hadde måttet til tannlegen alle mann. Noen hadde glemt å klippe veien... Det vokste gress mellom betong klossene, veien vi kjørte ut på hadde den "normale" farts grense på 80km/t, noe bare sjåfører med selvmordstanker ville prøve å holde. Snart skulle det komme skilter med fare for humpete vei.. vi som allerede ikke kunne se klart i 50 km/t ble noe bekymret.. Når så det kom enda et fare skilt med humper, og redusert fartsgrense til 60 km/t vurderte vi å snu. Eneste problemet var at vegbanene var skilt med store autovern, og muligheten for å unnslippe humpe helv... ikke var mulig. Rene som den optimisten han er, fant fra gode gamle AC/DC og Highway to Hell... Noe han syntes var meget dekkende for underlaget vi kjørte på.. Vi andre argumenterte for at dette umulig kunne være en highway.. men snakket for døve ører. 85 km med konstant og alvolige telehiv og andre umuligheter i vegbanen hadde Aslaksen fått nok... Nå skulle han se hva som gav seg først, bussen eller vegen. Med dødsforakt i blikket giret han ned, turbo brølet fra 10 literen klarte ikke å overdøve klagesangen til Luftbelger og framhjul... Et sted mellom 85 og 100 km/t så skal vist vibrasjonene ha gitt seg inni Team Aslaksen bussen.. Men hvordan man skal beskrive den gule uklare saken som passerte de andre bussene vet jeg ikke. Det eneste jeg vet, er at vegen ble like etter bedre, og vi andre turte også å legge oss nærmere 80 enn 50 km/t og opprydningen i bussene kunne begynne.

Varmen er nå igjen blitt påtrengende, og et nytt bad er på sin plass.. :-)

To be continued...

**toresailor** · 07-26-2014, 14:52

Mobil bilde fra campen utenfor Berlin. Tror vi egentlig tok 9 eller 10 vanlige plasser... :-)

**toresailor** · 07-26-2014, 15:18

Veien videre til Katowice var relativt grei, en veibane nærmere norsk standard( ikke veldig god den heller) og fin flytt. Noen mindre hendelser som løse sykler og andre ting som måtte sikres på nytt, så kom vi fram til campen kl 2230. Da vi hadde bestilt på forhand, så var nattevakten klar over at det skulle komme noen ca kl 22... De skulle komme fra Tyskland og denne vegen. Men det som plutselig stod på utsiden av porten var han ikke klar for. Her måtte sjefen komme tilbake på jobb, og overbevise en skremt nattevakt om at dette skulle man få plass til. Noe gressplen fikk vi ikke stå på, men derimot stenger vi nå rundkjøring på denne campen. Øverst opp hvor det egentlig er meningen av bobilene skal kunne kjøre rundt, og få en fin vinkel til porten i bunnen er nå okkupert av liten rekke med busser. Her er strøm, og vi er nærmeste nabo til svømmebassenget. Stadig offer for nysgjerrige ansatte og andre gjester på campen, forteller vi stadig hvor vi er på vei, og lar folk få ta bilder av disse store camping bilene ;-) Så noe PR får iallefall våre sponsorer :-) Har heldigvis ikke fått besøk av den lokale pressen enda.. Mener jeg så et skilt med maks 10 tonn på vei inn hit, men det var jo bilde av lastebil og ikke busser slik som vi kjører :-) Det stod en advarsel om max høyde 3,7 meter også, heldigvis så var det 100 meter lengre inne, forbi campen, så det ble ikke noe problem.

Nå har det seg slik at denne campen befinner seg omtrent inni byen. Mellom Highwayen og en stor Park. Med sykle avstand til kjøpesenter og lekebutikker for både store og små. Den lokale dele sjappa for lastebiler og busser har også blitt besøkt opp til flere ganger. Aircon til Rene og AB har en tendens til å kjøle igjen... og jeg har fått tilkjørt noen hundre kilo med batterier. Hyggelige og behjelpelige folk i en butikk med navn Studer & Studer har kjørt batteriene til Campen, og gliste også de stort når de fikk rask innføring i Biltrial og noen tekniske detaler på bilene som stod her. Dagene her "Poolside" går nå litt i surr.. men mener at det i dag har blitt Lørdag 26 Juli, og vi skal ikveld prøve å få pakket bussene klare for en ny kjøre økt imorra. Målet er å komme oss til Slovakia, og finne en Camp i nærheten av Zilina for en dag eller 2. Planlegger å ankomme feltet på Tirsdag. Men som med så mye annet.. ting har en tendens til å ikke bli helt som vi planlegger..

En ting er helt sikkert. Vi har det utrolig morro på tur, fantastisk reisefølge og gleder oss til turen videre..

Skal ikke kjøre før imorra.. så SKÅL.....

Hilsen en som endelig har kommet ajour med reise brevene... Blir nok litt mere utfyllende etterhvert ;-)

**Sonja** · 07-26-2014, 16:44

Syns det her passer å legge inn et bilde av Ronny som skifter dekk på hengeren....

**Sonja** · 07-26-2014, 16:48

Her er utsikten fra basseng kanten idag...

**Blesvik** · 07-27-2014, 21:16

Lykke til der nede!

**toresailor** · 07-30-2014, 20:44

Takker for det Pål.

**Jørn Høidalen** · 07-31-2014, 00:37

Lykke til, morro å lese!

**toresailor** · 08-06-2014, 17:50

Fra Katowice gikk turen videre til Zilina. Dette skulle vært en tur på ca 18 mil i følge GPSen.... Det som skulle være en kort kjøretur på søndagen ble nok ikke det.. ikke denne gangen heller. Det går igjen på skitt inn=skitt ut.. Det var ingen som fortalte GPSen at vi var tyngre enn 7,5 tonn, heller ikke at vi var over 3 meter høye. Det første var vel det som laget mest krøll. Skilt med forbudt for 7,5 tonn laget mer enn en gang trøbbel for oss denne dagen. Etterhvert som vei standarden sank, og skiltene som forbød lastebiler over 7,5 tonn å kjøre der.. så måtte vi bare trøste oss med at vi var busser.. og at vi ikke hadde mere enn 5 tonn trykk på noen av hjulene..( Hver for seg..) For veiene vi endte opp på hadde sistnevnte vekt inni noen røde ringer vi antok måtte være hjul. Min Autoroute hadde ikke engang veier der vi kjørte.. Er mulig at det hadde kommet opp som gang og sykkel sti om jeg hadde søkt på det. Vi møtte foresten et skremt par på hver sin "mountain bike" De flirte så de holdt på å kjøre i grøfta når de møtte oss... og vi forstod seinere hvorfor. Veien var faktisk mer egnet for sykler enn for busser etter hvert som vi kom nærmere fjell toppene, og landsbyene stadig lå lengre fra hverandre. Men vi moret oss alle med optimismen til han som ledet ann følget, og lang om lenge, og litt lengre enn langt.. bortenfor noen små tre broer, og landsbybeboere som nå vet hva lufthorn er for noe, så ble veien bedre, og vi fant igjen E-77. Derfra var det rask å komme seg til grensa hvor neste utfordring ventet.

Hvorfor har ingen laget en "Hvordan forklare på Dansk-Norsk, iblandet litt Engelsk at en skal ha en vei skatt brikke for en buss med bare 5 stykker i, når du har parkert 500 meter fra der du bestiller brikka fordi det ikke var parkeringsplasser igjen der du prøver å forklare dette til en som ikke skjønner et pøkk..."

En utfordring var det, men nå fikk vi iallefall brikka vår... Resten av veien til Zilina og Varin som hadde en camping som tok imot store busser skulle gå relativt greit. Kun 2 veier med vekt begrensning var overvåket.. vi fant en tredje vei med 7,5 tonns grense som det ikke var politi på, og vips, så var vi på campen. En liten Slovakisk selvmordskandidat kom relativt overraskende(for meg) ut fra en side veg.. noe som fikk testet både bremser og surringer i bussen her.. Bremsene var det iallefall ikke noe i vegen med, og Slovakieren overlevde uten noen ytre skader. Hvordan det går med resten får vel tida vise. Veggen mellom lasterom og soverom i bussen vår, har derimot noen små fysiske tegn på at noe har flyttet ørlite granne på seg, og surrestropper ble etterstrammet på campen.

2 netter på campen i Varin ble fasiten før turen gikk til Stedet som ingen kan eller burde uttale. For oss vil det vel alltid være "Still Under Construction" som blir brukt.

Da vi kom oss til Zilina, var skiltene enkle å følge. De må ha vært på størrelse med et A5 ark, minst, og de var godt laminert, slik at alt lys som skinte på dem, ble effektivt reflektert. Nå var vi av de heldige som ankom i dagslys, og derfor ante konturene av Eurotrial logoen, og derfor skjønte at disse nydelige konstruksjonene faktisk var tiltenkt oppgaven å fortelle oss hvilken vei vi skulle. Alle skiltene var laget helt like, med en pil rett opp over logoen til eurotrial.. så når de skulle ha oss til å svinge til høyre.. så stod skiltene bare på høykant. Dette var jo greit for oss som kom om dagen, men vi fikk høre at andre hadde slitt adskillig hardere med å finne fram.

Fra hovedveien og opp til campen så kom første hindringen. Da bakken opp var så bratt at ingenting uten firetrekk hadde kommet opp grusveien, som egentlig var fin og brei, så var det lagt en asfalt stripe opp til toppen. Dette for alle bobilene som skulle komme med offroad bil på tilhenger. Det eneste merklige var gjengen fra de nordiske landene... Dansker, Nordmenn, og Finner... De kom rullende inn i noen skapninger man skulle tro de ikke hadde sett før...Busser.. og bakkene var artige med busser.. Finn krabbegiret, og hold deg der.. Det gikk oppover, bratt oppover. Avløst av en liten slette for det gikk rett oppover igjen. Rett under skylaget( garantert under skylaget) lå campe, og i holla innerst fikk vi parkert bussene. Da de hadde hørt at vi var vant til bakker og berg, så campen vi var tildelt også slik ut. De hadde gjort det meste for at vi skulle føle oss som hjemme ;-) Vi hadde både innsjø like ved, og en liten bekk ved inngangen til campen vår. Fjellene og dalsttråka innafor fikk vi jevnet ut litt med en medbrakt hakke. Men den laget barna foresten mange ekstra elver i det fine været som fulgte i dagene etter ankomst campen. Elvebåt racing ble en ny stor hobby for våre små. Det var om å gjøre å brette den båten som fløyt raskest nedover de små elvene som stadig hadde høy vannføring ;-)

Men nå gikk jeg alt for fort fram. Vi fikk en ny bestevenn i arrangør staben allerede ved ankomst.. Dette var mannen som skulle ha bilene våre ned i Park Femë. Dette ble en artig affære ;-) Clash of Titans er bare barnemat. For det første så var jo bilene pakket inn i sykler, telt, 4-hjulinger, deler, dekk og andre saker som måtte stues på plass før avreise Norge. Med så god tid som vi selvfølgelig har til å gjøre ferdig bilene før avreise, så var jo ingenting klart ved ankomst Slovakia. "Still under Construction" hadde jo ikke klart noe i depo, heller ikke vakter i Park Femë, så når vi endelig var ferdige med å skru bilen i campen, og denne nye bestevennen vår hadde prøvd på alle mulige måter å få bilene ned, så måtte han til slutt gi seg når de ikke hadde vakter der nede. Så bilene ble stående i campen til neste dag. Vår nye bestevenn skulle aldri glemme dette hehe....

De neste dagene fram mot Eurotrial start lørdag morgen, skulle vi lære at været skifter raskt, og du kan ha alle værtyper på en og samme tid(tilnærmet) sola skinte, det regna små jævler, og tordna som fa-n. Alt dette i sykluser på et par minutter. mengden vann som kom ned samtidig har jeg aldri sett makan til. Det regna badebassenger.. I det vi skulle inn å ta teknisk kontroll på bilene(bare 2,5 time forsinket) så kom nettop et slikt regnskyll. Vi fikk raskt ordre om å kjøre inn i teltet for å komme oss ut av regnet, men det som skjedde videre må man nesten ha opplevd for å skjønne:

På ei svær åpen slette, hvor man etter hva jeg forstod, tar ut leire og slikt for å lage sement, så plasserer man party teltet( samme sted som teknisk) på det laveste punktet. Videre setter man scenen i den enden som ligger lavest i teltet igjen... Skal komme tilbake til det siste igjen seinere. Vannet, nei søla kom rennende som en flodbølge inn mot bilene, det var neste så det sprutet av dekkene når flodbølga traff. For sikkerhets skyld så ble det lagt inn protester på våre biler, så vi kunne bare stå der i søla og kose oss vi.. og timene gikk.. Sola kom tilbake, og søla var nesten størkna før vi var klare til å kjøre ut, Dommen for bilene skulle ikke falle før fredag, så nå var det bare å vente.

Fredagen kom, og tilslutt så ble det disp for bilene, og vi fikk alle stille til start. Note too Self: sjekk regelverket nøye før du reiser avsted for å konkurrere andre steder. Du kan godt tro at alt er ok, og det kan ha vært godkjent slik i mange år tidligere, men står det ikke spesifikt i teksten, så er det ikke slik. Bygg om før man reiser til ET igjen, om det blir aktuelt.

Fredagen kom og bilene måtte bare gjøres litegranne med, før vi fikk på plass de lenge etterlengtede gule bandene som fortalte at bilene var kommet igjennom det tekniske nåløyet for å få stille i sine respektive klasser. Vi var klare til start. Det gule bandet var også vår billett for å kunne starte i Paraden... En flott presentasjons runde, hvor vi fikk beskjed om at TV skulle komme, og alle bilene skulle presenteres for publikum. Navn på fører og Co-driver skulle leses opp, samt litt bakgrunnsopplysninger som vi på forhånd hadde skrevet til arrangørene. Vi skulle stille opp som land 7 og 8, Danmark og Norge. Når tiden var inne, var vel vi de eneste som hadde stilt opp i bilene. Vi satt på utsiden å ventet på å finne ut hvor vi skulle kjøre.
Innen resten av bilene hadde stilt opp var all den fine sola, erstattet av noen klissblaute skyer, og de skulle åpne seg mens paraden pågikk. Det tok vel ca 10 sek fra det begynte å regne, til vi var gjennomblaute. og måten det bare økte på med vann, saule og ja.. det kan neppe beskrives. Jeg kan med hånden på hjertet si at det er første gang jeg har sett at noen prøve å pakke seg inn i presening mens de kjører bil. Det var i den lilla bilen forran meg..( Monica og AB), i bilen bak meg (Pål Kringler) så prøvde han å krype opp under takplata. JEg tror han må ha sittet på girspaken for å komme så høyt som mulig. Jeg gav opp straks det begynte å regne, det kom vann inn fra alle kanter hele tiden.. og for første gang siden turen startet
( og eneste) begynte jeg å savne varmeapperat.

Vel tilbake i campen var det bare å få av seg det våte tøyet, få tilbake varmen, og forberede seg på løpsdagene.. Det var tidlig stille i den Norsk-Danske campen denne kvelden.

Løpsdagene følger snart.. :-)

**Brynjar** · 08-06-2014, 19:45

Hva var problemet på teknisk?

**Tommy** · 08-06-2014, 20:15

Dette var vel det de fleste sleit med

3.6.2.7 Floor / firewall / transmissiontunnel
A floor plate made out of minimum 2mm thick Aluminum or 1 mm thick steel has to be installed in
case the original floor plate is not existing. Removal or replacement of the firewall is not allowed.
Changes at the transmission tunnel are allowed.

I tillegg var en modified bil kuttet i ramma for å få på plass styrestag... i Eurotrial skal altså gulvet være originalt... eller som originalt.
Det skal også være originale innerskjermer bak! (Men ikke foran)

Men la oss ikke ødelegge dette flotte resiebrevet til TJ med regeldiskusjon....

**toresailor** · 08-12-2014, 08:02

B]Lørdag og 1 løpsdag[/B]

Dagen begynte lenge før noe av det lokale dyrelivet hadde tenkt på å våkne. De fleste av våre konkurrenter sov vel også søtt i sengene sine. Da vi Skandinaver hadde blitt enige om en felles tilhenger nede i depoet, samt at vi måtte få sikret oss noe plass i tilfellet at noe skulle måtte fikses :-). Depoet var nemlig på størrelse med området utenfor kiosken på Brokelandsheia(i kjørefeltet) Og skulle man slippe å stå midt på plassen, så måtte man finne seg en plass tidlig, og det gjorde vi. Parkerte slik at vi kunne skru på bilene bak trekkvogn og henger. Denne plassen skulle bli flittig brukt.

Bilene kunne hentes ut kl 0700, og løpet skulle starte 0800. En siste sjekk av banene, og vi hadde et første valg for start, og en plan B. Da det viste seg at alle Modified bilene stilte opp der vi hadde tenkt å starte, så ble det behov for plan B med en gang. Monica og Rene, startet i førstevalget av bane, men jeg og Ronny kjørte til en annen bane. Etter dette ble det mye tilfeldigheter hvor vi kjørte, med unntak av 2 baner som skulle kjøres til slutt. Disse var fryktelig bratte, samt at vi ønsket de skulle bli kjørt ned litt før vi prøvde oss på dem.

Desverre, så var Monicas bil litt lett på hekken, med det resultat at denne bestemte seg for å ville en tur over taket på vei ned en noe bratt bakke. Dette et sted hvor bakken var knallhard, så det resulterte i et noe "senket" custom look på buret. Men dette var ikke noe som kunne stoppe oss. Noen timer i depot, og et par meter rør seinere, hadde bilen fått nytt gult band(teknisk) og klar til bruk igjen. Våre Danske venner hadde en bra dag, noen mindre tekniske problemer, og endel punkterte dekk, men ellers en god dag. Bilen min fungerte bra, helt til 6. bane hvor det smalt stygt i fra enden med motoren i. Dette var i seksjon nr 11, hvor port 4 var i en bratt nedover skråning. Det skulle vise seg at dette ikke var ei stikke, men hele styresnekka som nå fikk en egen fri vilje. Den fungerte som normalt(relativt normalt) når jeg testet etter seksjonen, men allerede i neste seksjon hvor jeg virkelig hadde bruk from sving, så nektet denne å svinge til høyre. Når jeg så 8 rygg seinere trengte å svinge til venstre.. ville den bare rett fram. Vi kom oss likevel ut ved hjelp av litt kreativ bruk av gasspedal og bremse. Deretter gikk turen til depoet. Styresnekka hadde fått en slark på ca 4cm i ytterpunkt til venstre(som var den veien vi svingte når det smalt) og ingenting i høyre ytterkant. Når styrestaget var koblet av, svingte den helt fint, men så fort hjulene var koblet til igjen, så var det igjen varierende. Uten muligheter til å gjøre noe med det på dette tidspunktet så valgte vi å kjøre siste seksjonen med styringa vi hadde. En seksjon vi også fullførte, men hvor mye flaks var godt å ha. På vei til siste port, ned en "litt" bratt bakke(også belastning på styringa) så valgte doningen å ville rett fram. Da det ikke var retningen verken på bakken eller til porten, så begynte det å se mørkt ut.. ble vel litt mørkt også.. :-) gassen i bånn, med sperra på, og med et forlengs velt, samt en runde eller to sideveis, så var port 4 passert med kun en berøring av pinnen, og bilen stod i bunnen, på hjulene, men med nesa mot porten. Dommerene stoppet tiden for å sjekke at alt var ok med oss, og vi fikk lov til å fortsette. Etter en vennlig forespørsel om de kunne flytte seg litt, ble reversen funnet, og gasspedalen fant gulvet. En av mine konkurrenter hadde lagt en stor stein ned rett bak oss, men med 2 forsøk, og rå makt var denne flyttet langt ut i seksjonen, og vi kunne finne veien til mål. Tror vi hadde hele 10 sekunder igjen av tiden når vi stod utenfor og summet oss. Dag 1 fullført for vår del. Fortsatt hadde vi biler i sving, så det var bare å få bilen opp til depoet. Ronny kjørte ferdig og Monica hadde 2 seksjoner igjen.
I sin nest siste seksjon for dagen, klarte Monica i lage en virkelig artig form på mellomakselen bakover, denne er foresten blitt tatt vare på ;-), så bilen måtte løftes opp til depot. Vel oppe i depoet så begynte ting å haste. Monica ble sendt ned for å se siste seksjon, Ronne reise shuttletrafikk til bussen for å finne flere deler, mens Jeg og Bob(Team GB) lå under bilen og demonterte rester.
Når vi endelig fikk på plass siste delen, begynte AB og spenne seg fast, det siste minuttet var det nedtelling, nå måtte bilen ut, og avgårde for å rekke siste seksjon. Når siste bolten var strammet til, og vi gav klarsignal, ble vi dratt ut etter beina, og bilen begynte vel å rulle i det hodene var klar av dekka :-) Tror Monica kjørte inn i seksjonen med ca 1 minutt til gode. Det siste er noe usikkert for meg, for da var jeg allerede på vei til noen lokale helter som hadde delebiler liggende rundt forbi.

Det som så skjedde videre denne kvelden, er mye av det som gjør at jeg trives så godt i trial miljøet. For mange av oss er det en selvfølge å hjelpe til når noen har et problem, men det er nok ikke så vanlig som vi kanskje tror.. Etter litt diskusjoner nede på utstiller sletta, så kunne jeg få kjøpe en styresnekke til en Patrol, GR utgave tror jeg det var, eneste som bød på litt utfordringer var at de kunne ikke få skrudd den av og brakt den til oss. De kunne heller ikke hjelpe med transport ut til der delebilen stod gjemt på utsiden av et lokalt verksted. Så nå var rådyra gode... Kanskje jeg kunne låne en firehjuling av ronny.. Vel oppe i depoet for å spørre om dette, så kom Bob og sa vi kunne bruke bilen hans, måtte bare rydde ned litt telt. Som sagt så gjort, og 10 min senere så var vi på vei ut av leiren. En liten rød kassebil skulle kjøre forran og vise vei.. Men er helt sikker på at han var full av fa..n og kjørte alle de sideveiene han kunne finne, for vi var innom mange heller lugubre og skumle strøk før vi endelig kom fram. En annen bil hadde også fulgt etter oss et stykke, men svingte av like før vi kom fram. Styre snekka så grei ut den, og etter litt flere forhandlinger og litt prutting på prisen, så fikk jeg også med et styre stag, og en styredemper. Så begynte turen tilbake mot feltet, uten guide... men vi fant iallefall veien på et vis.

Vel tilbake, så begynte vi jobben med å se om snekka kunne passe. Det forrige snekka satt på insiden av ramma, denne skulle sitte på utsiden. Pitman armen var lengre, og tok i fjæra, Hydraulikk slangene passet ikke helt, og splainsen til rattstammen stemte ikke. gode 5 timer seinere, og bare noen få minutter før det ble søndag, så stod bilen på hjulene igjen, og kunne svinge fra side til side. Litt dårligere sving til høyre enn venstre, men mye bedre enn det var. Med bilen i Park Feme, så var det bare å takke alle som var med å hjalp til med å få bilen klar slik at jeg også kunne få kjøre søndagen. Uten dere hadde nok bilen blitt stående i park feme på søndag, slik så mange andre biler gjorde. Bob og Jeff fra England var der hele tiden, Ronny det samme. Pål Kringler, Bjørnar, Truls, Rene, alle var innom å hjalp til. Og så må jeg heller ikke glemme Michael Svensson som stod i depoet med familien til kl var 23, da alt utstyret stod på deres henger. De grillet og spiste middag i aggregat støy og vinkelsliper støv. Må og få sagt takk til alle barna som løp opp og ned mellom depot og camp med brus/øl/energidrikk slik at vi ble ferdige. Jeg setter umåtelig stor pris på hva dere alle var med å hjalp med, både lite og stor for at vi skulle bli ferdige denne kvelden.

Første løpsdag endelig over. En lang oppsummering av en dag med utrolig mange inntrykk og hendelser. Kan ikke få nevnt alle her, dette må bare oppleves.

Søndagen følger snart :-)